New York. Del 3

Om shopping og kultur. Og Jesus.

Vi har forsøkt å shoppe. Jeg må rett og slett melde pass. Det er for mange muligheter. Det er Miu Miu, Donna Karan, Calvin Klein, Armani, Marc by Marc Jacobs, Hugo Boss, Alexander Mac Queen...

Jeg er helt handlingslammet. Og klarer ikke bestemme meg for noe som helst. Bortsett fra Converse til gutta. Men der er jo retningslinjene lagt allerede, med føtter tegnet på papir og ca størrelser i hodet. Selv om han som jobber der ikke har noe forhold til europeiske størrelser. Og så kjøper jeg en sybok til meg selv, så kan jeg heller sy en kjole når jeg kommer hjem, det er nesten enklere det.

Vi står opp i otta. Veldig uvant, men vi klarer ikke la være. Antakeligvis er det tidsforskjellen pluss sjokket over å ha barnefri. Så vi ender opp med å slå i hjel tid med å drikke kaffe på Stockfleets i Rockefeller building, fordi vi er over en time for tidlig ute til å komme inn på Museum of Modern Art. Spesielt. Vi er vanligvis aldri så tidlig ute. Likevel må vi stå i kø. Det er sannelig mange foreldre med barnevakt som ønsker å se berømt kunst skjærtorsdag. Vi ser og ser, og får egentlig nok av kunst, vondt i ryggen og føler oss ferdige med den høyverdige kulturen ganske fort.

Det er jo veldig kjipt da, å være i shoppingmekka, og ikke finne noe å kjøpe, what so ever. Bortsett fra da vi henger ved et vindu og venter på at MoMA åpner, og ser en fantastisk skjorte; Den vennen, den er midt i blinken, den er helt super!, for så å oppdage at det er Hennes & Maurits. HM liksom, det er vel ikke derfor vi er i NYC? Er det?

Nei, vi er  her for 5th avenue, Broadway, Brooklyn Bridge. For World Trade Center og Wall street. For Cosmopolitans. Times square.

Manhattan sett fra Brooklyn bridge

Og vi er nervøse for langfredag. Tenker at vi går glipp av en hel dag med shopping. Hva i all verden skal vi finne på? Og velger Brooklyn bridge. Way to go! For å si det sånn.

For der viser det seg å være Way of the cross, over Brooklyn bridge, på langfredag. Så der går vi da, i kø med en enorm samling mennesker som mener dette er veien Jesus gikk. Det blir veldig fullt, med veldig mye bønn, kors og rosenkranser og bilder av Jesus. Og veldig slitsomt for oss, som ikke tror at Jesus kom over Brooklyn bridge. Ikke en gang trønder med Jesus-frisyre får oss over raskere, menneskemengden deler seg ikke selv om vi peker og vifter og sier Her er han. Vi må klatre over gjerder og blomsterbed for å komme oss unna Jesus. Men vi er ikke helt alene om den manøvren, de må nok plante nye stemorsblomster etter dette.

Når det kommer til frykten for stengte butikker, er den unødig. Ingen i dette landet mener at Jesu vandring er så hellig at det er behov for fri, så det er ikke noe i veien for at mannen får kjøpt seg en ny iPad. Han er fornøyd, i det minste. Han kjøper en Kindle også, mens han likevel er i siget.

Vi ser mer kunst og kultur; utsiden av Guggenheim, Dakota building der John Lennon ble skutt, Imagine-mosaikken Yoko Ono har organisert til minne om mannen, vi ser huset som brukes i introen til Friends, det smaleste huset i New York, Belvedere castle i Central Park, The high line park, Brooklyn Heights, Carmine street, Bleecker street. Jeg har jo lest 21 Carmine street, av Håkan Nesser. Og nummer 21, den finnes faktisk ikke. Skuffa! Vi står i kø for å kjøpe cupcakes på Magnolia bakery. Og vi må hvile litt innimellom. Jeg skal aldri gå en meter igjen etter dette.

The high line park

For dere som ikke visste det, 7. april er den internasjonale putekrigdagen, og vi er tilskuere til en putekrig av dimensjoner.

Putekrig

Nå er det en dag igjen, og da er det Easter Parade på 5th avenue. Den får vi få med oss, før vi tar tog til flyplassen.

Så får vi se om det går like greit å komme seg ut av landet som det var å komme inn.