Trasstassen

Jeg forstår jo at de i barnehagen tror jeg har en engel, når de føler at de må gjøre meg oppmerksom på at sønnen har vært litt småvrang. En gang.

Når han ikke vil gå, fordi han holder på med noe.

Nå har du en skikkelig treåring! får jeg høre.

Som om jeg ikke visste det.

Jeg har det slik hver dag, en bestemt liten fyr med sterke meninger. En fyr som ikke vil kle på seg. En fyr som ikke har tid til å gå akkurat når det passer mamma sånn. En fyr som - selv om mamma sier nei - går og henter en is i fryseren. Holder den bak ryggen så mamma ikke skal se den. Som om mamma ikke hører at han romsterer inni der, liksom. En fyr som kan få raseriutbrudd for de merkeligste ting.

En fyr som kommer med kommentaren: Nå er jeg møkka lei dette tullet til storebror!

Men også en grei og flink fyr, som passer på mamma når vi går over glattisen. Som gjerne vil sitte på fanget og gi en kos. Som er blid og fornøyd.

Og som stort sett vet å oppføre seg ute.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?