Nam nam...

Mamma tar med eldstemann for å kjøpe nye sko - som omtalt i forrige innlegg er de nok for små, de fra i fjor. Han velger seg ut de med de desidert guleste lissene i byen, men det er jo han som skal gå med dem, så samme for meg. Dessuten koster de tohundre kroner, og det hjelper også på.

Vi spiser middag i byen. Han har ikke mye ro i kroppen, men det er tross alt mer avslappende enn å ha med lillebror. Og mamma får lurt ham med på Nam Fah, hvor det er nudler og karri og brus og spisepinner, som han jo syns er veldig spennende. Det er utrolig deilig å ta ham med på noe annet enn Burger King og kjipe hamburgere og stygge plastleker som går i stykker før vi er hjemme.

Bordene er ikke laget for å sitte ved, det er ikke plass til bena, men ellers er det helt supert der. Og sønnen koser seg. Selv om en hel middag med pinner blir litt i drøyeste laget, da hadde vi vel fortsatt sittet der. Men han er flink, og av en eller annen grunn veldig tålmodig når det kommer til disse pinnene. Det er han egentlig aldri ellers, men ris med pinner, det gjør susen.

Etter litt shopping er det jammen plass til en is også, og vi går på den italienske i Prinsensgate. Sønnen vil egentlig ha pinneis, men når det er åpent går det ikke an å la vær å spise is der! Og så vanskelig er det heller ikke å overtale ham, han klarer tross alt en dobbel porsjon med jordbær og mango.