Sjokoholiker


Jeg har to veldig forskjellige barn:

Eldstemann kjenner lukten av sjokolade og hører knitring i papir gjennom vegger. Antakeligvis har han en egen radar som slår inn når vi tror stuen endelig er sikker sone og smugler sjokoladen ut av skapet. Vi sitter med hjertet i halsen når Nonstop-en tømmes i skålen, og når vi skrur av korken på colaen.

Det er nesten som smugrøyking på ungdomsskolen. Bortsett fra at det gjorde aldri jeg, så jeg var aldri redd for å bli tatt. Den gangen. Nå derimot, er jeg livredd for reprimander - fra syvåringen. Det er nemlig urettferdig. Vi får heller ikke se film med skyting. Det er også urettferdig. Når vi forklarer at det er forskjell på voksne og barn, vender han det døve øret til. Det som kan høre knitring i sjokoladepapir fra etasjen under.

Minsten bryr seg ikke noe særlig om godteri; han spytter ut twist og takker nei til Kvikk lunsj selv om alle andre spiser. Han vil heller ha kjeks. Salt, ikke med sjokolade. Eller litt eple. Kommer det chips og popkorn på bordet, kaster han seg med glede ut i det, men kjærligheten til sjokolade har han tydeligvis ikke arvet fra mammaen sin.

Mammaen elsker sjokolade. Og vin. Men det er en helt annen historie.

Mammaen har i dag vært hjemme alene med minsten, og har derfor spist sjokolade fra skapet hele ettermiddagen.

Og er nå kvalm. Kurert for Lindt Lindor med hvit sjokolade. Det tror jeg aldri jeg kommer til å spise igjen.

I allefall ikke i kveld.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?