Kjipeste dama i gata

I dag topper jeg listen over de dummeste mammaene.

Og antakeligvis over de kjipeste damene i nærområdet.

Det første året vi bodde her, syns jeg det var litt småsjarmerende, i omtrent en halv time, at små hekser og vampyrer ringte på og tagg om godteri.

Det har gått over. Nå er jeg bare sur. Etter blant annet kommentarer som: Har du ikke godteri? Det går greit med penger, asså, og: Vi er to som deler pose. Da må du gi oss mere enn det der!, syns jeg ikke halloween er noe gøy. Det andre året vi bodde her, ga jeg knaskerøtter. Jeg tenkte kanskje det ville stoppe dem fra å komme neste år. Så feil kan man ta

Mine holdninger til dagen kræsjer dessverre voldsomt med sønnens oppfatning av det hele. Tanken på så mye godteri på en gang gjør at han er ekstremt opptatt av denne høytiden, i flere uker i forveien. Tanken på godteri, og nytt kostyme. Kostyme er visstnok veldig viktig.

Men - siden jeg er en slem og ond mamma, får ikke mine barn lov å gå rundt og ringe på hos vilt fremmede mennesker, være frekke og tigge om godteri. Selv om alle andre får lov. Sønnen har i steden fått tilbud om en hel del andre aktiviteter. Lørdag var han og pappaen ute i skogen i mørket, på grøss-og-gru-tur, med spøkelser og hekser og grilling på bål. Og litt godteri. I dag er det kino, og godteri. Og han har fått kostyme.

Jeg liker ikke halloween, og kommer ikke til å like det. Uansett hva andre måtte mene. Jeg vet at andre har en annen oppfatning, og det må de gjerne få ha. Bare ikke forvent masse godteri hos meg. Jeg har ikke noe. Ikke har jeg penger heller. Så kjip er jeg.

Så nå må jeg gå og ta ut batteriene i dørklokken, låse døren og trekke ned gardinene. Minsten og jeg skal sitte på loftet og leke med Duplo, mens eldstemann er utkledd som Døden og ser TinTin på kino.