Jordmoryrket...

... er nok ikke noe for meg. Jeg vil helst ikke oppleve andre fødsler enn de to jeg selv har gjennomført (og min egen da, men av naturlige årsaker husker jeg ikke noe særlig fra den), og jeg syns egentlig det er litt ekkelt. For å være helt ærlig.

Men jeg kjenner igjen en dame med rier når som helst. Også på ferie. På Kypros. Til tross for at hun ble døpt Jarle den første dagen vi var der, var hun gravid. Så hun heter antakeligvis ikke Jarle. Hun bodde på vår terrasse, og smatt inn døren så fort den åpnet seg. Krabbet oppi blomsterpotter, kofferter og opp i hyller og skap. Hun ville ligge på fanget og kose, og mjauet høyt og tydelig mens hun skrapte på døren når den var lukket.

Jeg ser jo nå i ettertid, at hun bare var på jakt etter et stille og rolig sted, hvor det ikke er 40 varmegrader. Og det fant hun. Under mannens nattbord. Luftkondisjonert og passe avskjermet. Jeg var faktisk nærværende nok til å fjerne henne fra kofferten og lukke lokket, før fødselen satte i gang.


Katter føder uten lyd, uten hjelp, uten pappaen og uten epidural. Og med unger hengende i puppen.

Respekt!

(Da vi måtte ta bussen til flyplassen var det kommet tre små)