Fem år igjen

Jeg skulle ønske jeg var fem år.

For alltid. Ingen forpliktelser utenom tannpuss og kle på meg selv. Stå så smått på egne ben og stort sett få de tingene jeg trenger, servert på et sølvfat. Være i stand til selv å lade DS-en når det er på tide, og ellers surfe gjennom tilværelsen på sjarmen.

Jeg har ikke lyst til å ha bekymringer for om pengene strekker til denne måneden, om god helse og farlig og lang skolevei. For om barna mine kommer til å bli kjekke gutter, flinke på skolen og få seg en god jobb.

Jeg vil ikke bestemme meny og handle inn til kjedelige hverdagsmiddager, dag ut og dag inn. Jeg vil ikke sitte inne på jobb når solen skinner og det er varmt ute.

Men det er klart, hvis jeg hadde vært fem år, ville jeg ikke hatt gutta mine.

Jeg ville aldri blitt klemt, med myke kinn mot mine og lubne armer rundt halsen min. Jeg ville aldri fått tilbake målebåndet mitt fra minsten, og høre ham si Værsågod, vennen!

Jeg ville ikke sett (med påtatt engasjement) på alle russekortene som blir samlet med stort pågangsmot i disse dager.

Jeg ville ikke sett gleden over å finne løvetann, Mere løvetann, mamma - masse løvetann. Gleden over å få is før middag.

Eller oppleve sinnet og sorgen hos storebror når lillebror og mamma i kompaniskap vil støvsuge opp alle maurene fra kjøkkengulvet. Maur er også dyr, og man skal være snill mot dyr. Visstnok.

Så til tross for manglende arbeidslyst, lange dager inne når det er sol ute, kjedelige hverdagsmiddager og utallige ladninger i vaskemaskinen, så er jeg glad for at jeg ikke bare er fem, men et mye høyere tall.

Kommentarer

  1. Siri16. mai 2011 kl. 15:53

    Du har så rett. Nå ble jeg helt rørt her.
    Så sant så sant...

    Ha en fin 17. mai!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår ...
Les mer

Kan du sette på kaffen?

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Les mer

Snøvlete

Når du ikke orker å lage middag for det har vært for mye mas den siste tiden, går ut og spiser og havner ved siden av to damer som høylytt diskuterer den enes datingliv, og hun blant annet sier -  Jeg drakk en skikkelig god vin, jeg skal kjøpe den igjen, for ofte blir jeg litt snøvlete av vin, men det ble jeg ikke av denne Det var litt masete å spise ute også. Men jeg slapp i det minste å rydde av bordet
Les mer