Minsten og mamma

Pappa har tatt med storebror på ferie til farmor. Mamma må sysselsette minsten helt alene i mange dager. Og dagen i dag er jo den beste! For et vær! For en dag!

Det første vi gjør er å grave frem vognen. Den har vi ikke brukt på en stund. Minsten går selv til barnehagen, og vi er sjelden noe sted hvor vi trenger vogn. Det forstår jeg da jeg finner et småekkelt glasert eple. Eller, et eple som en gang i verden var glasert. Nå er det bare... ekkelt. Hm, det var vel i desember en gang vi var på Folkemuseet.

I dag derimot, er det veldig stas med vogn. Han klatrer oppi selv, og er så klar for å dra på tur. Vi går til t-banen, og der er det veldig moro. Kjøre bane. Hvert stopp: Mamma, vi skal kjøre mere? Ja vennen, vi skal kjøre mere. Det er langt fra Mortensrud til Majorstua. Mange ganger å spørre.

På banen er det en kanin i en kurv. Det er veldig stas. Jeg lærer mye om kaniner, minsten har peiling altså. De spiser gulrøtter, mange gulrøtter. Og blader. Og så teller han kaniner langs sporet. Ved Helsfyr er vi oppe i 37.

Vi går på kafé, kjøper solbriller og triller opp til Frognerparken. På veien møter vi dyr nummer to i dag. En papegøye. Det er ikke så ofte jeg ser papegøyer på kafé, så jeg blir litt fascinert. Og minsten får tilbud om å holde ham på armen. Stilig! Han spiser vognen min... Men det går greit, og mamma kan imponert gå videre. Det er unektelig kult med papegøyer på kafé!

Frognerparken viser seg fra sin beste side, og vi sjekker ut statuene. Minsten kiler damen på magen, og litt på puppen. Heldigvis er det en steindame, ikke hun som ser på. Statuene er store og spennende og varme i solen.

Vi koser oss, men blir etter hvert slitne. Turen hjem er ikke like spennende som turen ned. Nå er det ikke kjøre mere, men Jeg er ferdig! Da vi endelig kommer hjem, er det en utrolig sliten fyr som ikke vil sitte i vognen, ikke vil handle og ikke vil gå. Jeg får gå foran en dame i køen, enda jeg har full handlevogn, og er litt beskjemmet av det. Jeg kan jo vente! Så kommer en annen dame og spør om hun kan gå foran meg, hun skal bare betale en shampoo. Litt irritert lar jeg henne gå før meg. Det er jo helt feil. Hun skal ikke bare ha shampoo, hun skal ta ut penger også. Men det går ikke, og da vil hun heller ikke ha shampoo, og kassamannen trenger returnøkkel og det tar sin tid. Jeg kjenner at min tålmodighet begynner å ta slutt, men blir da endelig ferdig der også.

Den eneste grunnen til at jeg får med minsten hjem i vogn, er at jeg har kjøpt småpølser som kan spises på veien. Takk for det!

Brillefint i solen

Vel hjemme sovner han etter fem minutter med Elias og kongeskipet. En time senere våkner jeg også. Med linser på. Jeg ser fortsatt ikke klart etter den høneblunden!

Vi har spist middag, laks og ris, mamma har fått seg et glass vin, det er sol og varmt, vi har vært på lekeplassen og nå ser vi Monsterbedriften. For fjerde gang denne uken.

Skal ikke minsten sove snart? Mamma er klar for det, etter så mye aktivitet på en dag.