Kveldsritualer

Jeg har mye å ta meg til på kvelden for tiden. Siden jeg fikk Elna i hus, er det blitt mye søm. Men nå har Elna tatt kvelden. Hun oppfører seg som hun går på batteri, et dårlig sådan. Hun kjører saktere og saktere, til hun stopper fullstendig opp. Midt i en yndig kjole.

Ifølge damen i butikken skal ikke Elna oppføre seg sånn, og jeg må derfor dra henne med meg til doktoren. Det rekker jeg ikke før lørdag. To kvelder uten! Hva skal jeg finne på?

Så nå har jeg lagt minsten, som jeg for så vidt pleier å gjøre hver kveld, men i dag har jeg brukt ekstra lang tid. Han insisterer på å sove i mammas seng ("Reru sore i mamma sin senga") og jeg kan da studere ham nøye, der jeg ligger sammen med ham.

Dette er samme hypergutt som gnir spaghetti inn i håret med stor entusiasme til middag. Samme gutt som ikke vil opp fra badekaret og får et snev av trass når jeg til slutt drar ham ut. Samme gutt som ikke vil gå hjem fra barnehagen med mindre han får ha på skisko. Han er høyt og lavt hele dagen, varm og svett i håret, jernbaneingeniør på ettermiddagen og tv-slave rundt leggetid.

Men når han sover, er han bare den skjønneste lille engel. Med lange øyevipper nedover røde kinn. Rolig sovepust og et lite smil rundt munnen fra tid til annen. Han drømmer sikkert om togskinner og verktøyene til Handy Manny. Han er bare til å spise opp der han ligger, og mamma glemmer alt sølet og all trassen. For det er jo utrolig hvor fin han er!

Elna virker vel ikke i morgen kveld heller, så kanskje jeg skal bruke ekstra lang tid på legging av storebror da. Det tar nok litt lenger tid, og innebærer litt flere utfordringer enn å synge So ro tolv ganger. Han hører på AF1 og leser i fotballkortpermen sin, og forventer like stor deltakelse fra mamma. Og det er grenser for hvor mange fotballspillere jeg kan noe om. Særlig de fra Tottman, de er jeg dårlig på.

God natt!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?