Advent og kalender

Siden vi lever i et overflodssamfunn, og har alt vi trenger og mer enn det, er årets julekalender til gutta litt annerledes. De første årene elsket jeg å pakke inn 24 ting til eldstemann. Et år fikk han komplett Brio togsett, av typen en skinne hver dag. Det var før han begynte å forstå og ønske og stille krav.

I fjor løp jeg bena av meg for å finne disse 24 tingene, og hadde en lang samtale med sønnen om neste års kalender. At det ikke vil være plastdingser men opplevelser. Det var helt greit i fjor, da vi snakket om det, men vil det være helt greit i år når det plutselig er en realitet? Det virker sånn. Vi har snakket om det igjen, og jammen husker han samtalen. Og er veldig motivert.

Så da er det bare å putte inn 24 ting vi ville gjort uansett. Som bake pepperkaker, pynte pepperkaker. Henge opp lys ute og stjerne inne. Se film. Kjøpe julegave til lillebror. Skøyter. Kino. Teater. Små og store ting, men i hovedsak tid med mamma eller pappa eller hele familien. Pedagogisk er det også, sønnen må lese selv hva som skal skje.

Minsten har lagt seg med en stekespade i dag, og er strålende fornøyd med det. Han trenger ikke flere leker, i alle fall ikke 24 små plastikkdingser som mister verdi med det samme de blir pakket ut. Han er jo fornøyd med kjøkkenredskaper. Han får dessverre ikke være med på absolutt alt vi gjør i årets kalender, det er ikke alt som passer for ham. Men da får gutta alenetid med hver sin forelder, og det er i disse hektiske tider vel så mye verdt som en ny Bakugan. Er det ikke?