mandag 29. februar 2016

Trafikkvakt på Nordstrand

Kjære bileiere

I områder med barneskoler bør det være åpenbart at man skal kjøre etter forholdene

Og forholdene i Solveien og Nordstrandveien tilsier faktisk ikke å komme på to hjul rundt svingen

Jeg lurer på om kanskje du i den store BMW-en forsto det? Da jeg nærmest la flagget oppå frontruta di? Eller ble du bare irritert over at jeg var midt i veien, akkurat der du kjørte? Skikkelig fort kjørte du

Det du kanskje ikke så, var barna som skulle over veien. På glattisen

Jeg fanget opp minst ti barn som kom litt uheldig ut på isen der i dag. Da er det veldig greit om biler allerede har stoppet. For det er speilblank is i krysset nå

Det fikk den voksne mannen med mobil også erfare. Jeg tror faktisk skjermen knuste, da han kastet telefonen i en flott bue rett i asfalten


Han var dessverre den eneste personen jeg ikke sa ifra til, at det var lurt å passe litt på. For han var så opptatt av å lese meldinger at han bare løp ut i veien uten å se på omgivelsene. Da går det sånn da. Og jeg har litt dårlig samvittighet, samtidig som han er voksen. Voksne tenker jeg jo kan passe seg selv

Men det viser seg faktisk, i trafikksammenheng, at det ikke er barna som er problemet. De stopper. De ser seg for. De venter til det er klart

Det er de voksne som ikke er spesielt flinke i trafikken. Verken de som går eller de som kjører

Så kjære bilførere - skru ned tempoet ved skoler (og ellers der forholdene tilsier det)

Kjære voksne fotgjengere - gå nå endelig foran som gode eksempler. Se dere for. Ta hensyn. Og la telefonen ligge i lomma til du sitter trygt på toget

Og kjære, kjære Bymiljøetaten - la oss få lavere hastighet i Nordstrandveien, og gjerne et skilt eller to som viser at det faktisk er en skole her!

lørdag 20. februar 2016

Kjære Expert

Du vet den følelsen, når du er sur og grinete etter en dårlig dag på jobb, og du kommer hjem og har store planer om å svi av 4000 kroner på en ny kjøkkenmaskin? Fordi det muligens gjør humøret litt bedre?

Da er det lurt å vise kundeservice

Planen er altså å kjøpe kjøkkenmaskin. Sist jeg forsøkte det, var det ingen selgere å oppdrive i butikken. Derfor prøver jeg på nytt, optimistisk. Fredag kveld - da er det sikkert stille i butikken?

Kjempestille er det. Tyst som i graven. Kølappen min sier nummer 719. Telleren sier 713. Etter ti minutter står den fortsatt på 713. Det er ingen selgere å spore noe sted

Siden jeg som sagt er litt sur fra før, har jeg ikke tålmodighet til å bruke en hel alenefredag på Expert, og tramper surt ut

Lørdag starter jeg dagen friskt. Hjemme alene. Våken 07.35. Det er klart. En gang kan jeg sove lenge - da er jeg våken før soloppgang

Men jeg får da utnyttet dagen, og begynner med å bestille kjøkkenmaskinen på nettet. Der kan man nemlig velge henting i butikk. Jeg velger butikk og får bekreftelse på bestillingen. - Kom og hent om to timer

Så hvorfor er jeg overrasket over at det faktisk ikke er noen kjøkkenmaskin på Expert tre timer etter bestillingen?

- Har du fått bekreftelse da? sier neket i kassen. Jeg tror hun forstår at jeg ikke er smørblid. Jeg forklarer, med anstrengt høflighet, at siden jeg får lov å velge denne butikken som leverandør, og siden jeg har fått beskjed om å komme to timer etter bestilling, så forventer jeg å få varen. Jeg viser henne eposten der det står

- Det er mulig det kommer en selger om en liten stund, som kan lete etter en maskin. Men det står i lagersystemet at det ikke finnes noen her, sier neket

Hva i alle dager skal selgeren lete etter da?

Jeg forklarer damen i detalj hva jeg mener om lagersystemer som ikke er oppdatert. Ifølge Internett skal jeg nemlig kunne hente kjøkkenmaskinen i alle Expert-butikkene i Oslo. Ifølge lagersystemet må jeg helt til Strømmen

Jeg tror hun forstår hva jeg mener. Og hun har nok også en dårlig dag på jobb. Pay it forward

For å få en slutt på denne lidelsen kjører jeg rett og slett til Strømmen. Der blir jeg spurt av ikke mindre enn tre selgere om jeg trenger hjelp. Jeg får kjøkkenmaskinen og kan dra hjem

Hvor vanskelig kan det være å få til noe sånt på Alna?

Hilsen Dragemamma

PS: grunnen til at jeg insisterer på å bruke Expert til denne handelen, er ikke den gode kundeservicen eller at produktene ikke finnes andre steder. Jeg har et gavekort jeg må bruke

torsdag 18. februar 2016

Hun der...

Jeg er hun der litt gretne. Småsinte. Ikke spesielt smidige

Mammaen

På Burger king. I kveld. Etter klasseromsvasken

Med fire barn. På veldig lavt blodsukker. Jeg, altså, ikke ungene. De har jo aldri lavt blodsukker. De er jo naturlig høye til enhver tid

En av dem faller riktignok ned fra et ganske høyt tre. Mens jeg vasker klasserommet. Og halter og lager et helvetes drama. Ja, han halter altså, ikke jeg

Det funker sjelden bra hos meg. Særlig ikke med lavt blodsukker

Så han får bare klage

Han forsikrer meg om, mellom hulkene, at han kan bevege tærne, så foten er nok ikke brukket

Jeg er dårlig på unger som har vondter jeg ikke kan se. Fordi jeg har ganske lang erfaring med at det aldri er så alvorlig som de vil ha det til

Det er klart, nå sitter jeg og tenker at han kanskje faktisk hadde veldig vondt. Men samtidig orker han jo å løpe opp trappen på Burger king for å komme først på lekerommet. Så brukket er den nok ikke

Den andre mammaen på Burger king kikker på meg og smiler. Sånn har jeg også sett på andre mammaer. Det er et litt overbærende smil, det der

For jeg er ikke helt pedagogisk da minsten insisterer på at han vil ha både nuggets og hamburger, og faktisk ikke liker pommes frites

Det er nytt for meg. Jeg har kjent ham i syv år, og jeg har faktisk ikke ant at han ikke liker pommes frites

Jeg syns ikke barn skal få alt de måtte ønske seg. Særlig ikke når de ettertrykkelig ber om nuggets, men mener hamburger. Litt konsekvente må vi være

Derfor er jeg ikke spesielt stolt av meg selv da jeg tramper ned og surt bestiller en hamburger til. Mannen bak disken har muligens vært borti dette tidliger, for han bare konstaterer: Burgeren skal vel helst være uten sur agurk og sennep da?

Det er klart at den skal det

Hun der andre mammaen ser veldig selvgod ut, der hun sitter. Hennes unger skriker sikkert aldri. Og hun har vel aldri lavt blodsukker

Det den mammaen ikke får med seg, er at jeg faktisk får til å bake boller i kveld. Etter den turen og den klasseromsvasken. For det er jo typisk da. At mannen skal bort akkurat den dagen vi må bake til skolens karneval. Jeg kan da ikke bake boller. Det er hans oppgave her i huset

Det jeg ikke har tenkt til å si noe om på skolen, er at bollene er laget av en pose fra Møllerens

Men de smaker kjempegodt

Og passer helt fint sammen med rødvin

tirsdag 9. februar 2016

Kjærleik

Vi er ikke spesielt romantisk anlagte noen av oss her i huset

Så når mannen kan melde: - Jeg er den første som liket det nye profilbildet ditt på Facebook, og det bare minutter etter at jeg har oppdatert det, er det nærmest som middag og vin og levende lys å regne

Kjærlighet altså

søndag 7. februar 2016

Karneval

Det nærmer seg årets karneval på skolen, og det er bestemte temaer for hver klasse. Noe som kan gjøre jobben med å finne kostyme enklere

Eller vanskeligere. Alt ettersom

Sjette klasse har Egypt som tema. Som med faraoer, mumier og den gjengen der. Eldstemann er ikke spesielt glad i å kle seg ut (i motsetning til minsten, som elsker det), og har bestemt seg for mumie

Minsten spør om storebror skal være Mummitrollet. Mamma knekker sammen av latter, og begynner allerede å formulere sms til lærer: "Sønnen lurer på om han kanskje heller kan være Snusmumriken, da han ikke har så lyst til å være Mummi"

Sønnen er meget skeptisk til det med sms til lærer, og selv om han også må le litt, får jeg ikke lov å sende meldingen. Det er synd. Jeg er sikker på at læreren hadde vært med på den. Hun har humor

Så da blir det tre ruller bandasje og vips, liksom

Førsteklasse har tema I vinterkongens slott. Det betyr alt fra mus til konge. Og vi går jo ikke for noe mindre enn konge. Det er jo dumt å velge noe vi allerede har kostyme til, mener jeg. Som mus, for eksempel

Vi googler og sjekker og tegner og forklarer, og ender opp med skikkelig kongekappe med hermelinkant

Det er bare det at Stoff og stil ikke fører hermelin i metervare, så vi kompromisser på jukseku. Det ser jo nesten ut som hermelin. Om man ikke er så kritisk


Kappen blir en konge verdig den. Før minsten kommer på at en vinterkonge ikke kan ha rød kappe. Den må være hvit!

Og det er jo skikkelig praktisk på karneval i førsteklasse i februar. Hvit kappe. Akkurat i det øyeblikk den røde er ferdig

Nå har vi nok en gang kompromisset, og jeg må ut og handle mer stoff. Blått. Ku har jeg nok av

- Og så kan du jo bare bruke denne røde som mønster da, mamma, og lage den blå like lang. Det blir enkelt for deg

Ja. Skikkelig enkelt

- Og når noen har utkledningsbursdag med kongetema, på sommeren, kan jeg jo bruke denne røde

Alltid løsningsorientert


lørdag 6. februar 2016

Hvor er barnet mitt?

Som nevnt i forrige innlegg, finnes det nesten alltid flere sider av samme sak

For eksempel nå på torsdag. Da minsten ikke kommer hjem til vanlig tid fra skolen. Da mamma til slutt blir småhysterisk og ringer Oslo taxi

Jeg lurer på hvor mange sånne telefoner de har hos Oslo taxi på en gjennomsnittsdag. For han jeg snakker med er like rolig, selv om jeg til slutt skriker, med høy pipestemme: - Jamen, hvor er sønnen min da?!! Er det ingen som vet det?

Jeg hører jo selv at jeg er hysterisk. Og nå i etterkant er det kanskje litt morsomt. Men det er faktisk ikke spesielt morsomt der og da. Det går veldig mange tanker gjennom hodet på veldig kort tid. Og de er ikke gode, de tankene, det er de virkelig ikke

Å ikke ha kontroll på hvor barna mine er, det er den verste følelsen jeg vet om

Jeg vet fortsatt ikke hvilken versjon som er riktig; skolen sin (Det kom ingen drosje) eller Oslo taxi sin (Noen sa at minsten ikke skulle ha drosje i dag, så vi dro igjen)

Heldigvis er jeg rolig nå, for som i de aller fleste situasjoner ordner det seg, og jeg har full kontroll på minsten igjen

Og hovedpersonen selv. Han kunne ikke brydd seg mindre. Han forstår ikke hvorfor mamma stormer ut og river ham ut av drosjen da han endelig dukker opp, en time for sent. Han forstår ikke hvorfor mamma må nusse og kose ekstra mye. Han forstår ikke hvorfor storebror spør om hva som skjedde

Han bare kjeder seg noe helt enormt, fordi han ikke får se på tv med det samme han kommer inn døren

For ham er alt som det pleier, med andre ord

fredag 5. februar 2016

Tenk deg om!

Jeg vet mye om noe. Og så vet jeg litt om noe. Og om noe vet jeg faktisk ingenting

Jeg har for eksempel ingen førstehåndserfaring med norsk barnevern. Jeg har faktisk absolutt ingen erfaring med barnevernet

Jeg har derfor ingen mulighet til å uttale meg om saker som omtales i media, spres i sosiale medier og kommenteres flittig, med store bokstaver og utestemme, av alle som mener de har peiling. Jeg lar derfor vær å uttale meg om disse sakene

Men det jeg har, er en viss formening om hva som fremstilles i media. At det veldig ofte er en side av saken

Derfor tenker jeg at alle dere som mener å ha fasiten på saker som den om glassjenta Ida, eller kommentarer til den barnevernsansatte som skriver en lang kommentar, 13-åringen i Valdres, eller en haug andre saker, kanskje skal passe litt på

For i disse sakene, som i de aller fleste andre saker i verden, er det minst to sider

Prøv gjerne å ha to tanker i hodet samtidig. Ikke kommenter absolutt alle saker så bastant. For det er faktisk mulig det er flere ting rundt saken du ikke vet noe om

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails