Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2014

Nav

Jeg har ikke hatt kontakt med Nav mange ganger i mitt liv. Det har vært to fødselspermisjoner. Og der stopper min erfaring med Nav. Resten av min oppfatning har jeg fra mediene. Og da har jeg jo som regel tenkt: Så ille er det vel ikke. Det står sikkert bare om de aller mest ekstreme situasjonene i avisene! Nå skal det sies at det ikke var bare enkelt, det med permisjonssøknaden. For det første må du jo ha en master i nordisk for å klare å forstå skjemaene som skal fylles ut. Så må du passe nøye på at alle dokumenter er vedlagt. Blant annet bekreftelsen fra jordmor på at du faktisk er gravid. Jeg hadde alle papirer i orden, også fra jordmor. For jeg var jo faktisk gravid, da. Jeg var også ute i riktig god tid, med min helt standard søknad om foreldrepermisjonspenger. Jeg var i full, fast jobb, gift med barnefar, tjente ikke over 6G, skulle ha 80 % lønn i 54 uker - en helt standard permisjon Som det tok Nav fire måneder å behandle. Jeg ringte like før termin og spurte hvordan d

Reservasjon - eller ikke reservasjon

Jeg hadde bestemt meg for å holde meg langt unna denne reservasjonsdebatten. Av ulike årsaker. Men mest fordi jeg er redd jeg kan bli skrekkelig irritert I dag får jeg bekreftet mine antakelser. Jeg er så dum at jeg klikker meg inn på en lenke til en artikkel hos tv2 Og blir umiddelbart glad for at jeg ikke tilhører legefellesskapet i Bø. Verken som pasient eller som lege. Der sitter nemlig to voksne menn og sutrer som unger: Hvis jeg ikke får reservere meg, så slutter jeg... Javel. Blir du tvunget til å sitte i den jobben? Og det er ikke aborthenvisning de to mannlige legene vil reservere seg mot. Nei, det er å sette inn spiral. For å sette inn spiral er nemlig å avbryte et liv som allerede er påbegynt I motsetning til abort da. Som de gjerne henviser til. Det nekter den kvinnelige kollegaen. Hun derimot, setter inn spiral Tenk om galskapen i det minste kunne være konsekvent Jeg reserverer meg herved mot inkonsekvens

Fortsatt influensa

Det er ikke ofte jeg gleder meg over at dagene snegler seg avgårde. Men i dag er jeg glad det går sakte. Det er fortsatt mange timer til jeg må ut og hente minsten i barnehagen, da jeg våkner etter første lur. Da er klokken halv ti, jeg har store deler av dagen for meg selv Så snegler tiden seg gjennom dagen. Takk og lov. I dag er influensaen kommet over i en ny dimensjon. Jeg starter dagen med et anfall av ortostatisk hypotensjon . En god gammel Kreislaufkollaps . Jeg går helt i svart, og kaldsvetten står på pannen. Jeg klarer ikke snakke, og må bare krabbe meg inn i sengen Etter en stund kommer jeg på at cola kanskje vil gjøre godt. Jeg går og henter en flaske. Da må jeg hvile en halvtime etterpå, før jeg orker å hente et glass Tenk å ligge hjemme og være så dårlig at jeg ikke en gang orker å klippe noen av alle kjolene jeg har bestilling på. Jeg orker ikke en gang se på tv. Da er jeg dårlig. Jeg besvimer ikke i dusjen i dag, slik jeg gjorde sist jeg var dårlig, så noen lyspunk

Influensa

Først er det minstens tur. Han sovner halv syv fredag kveld, og våkner ikke før lørdag morgen. Så sover han seg gjennom store deler av lørdag Søndag er det mammas tur. Siden vi er invitert i to forskjellige bursdager, blir det en slitsom dag. Minstens form og humør tar seg opp, mammas daler Nå ligger jeg på sofaen, med vondt i ledd jeg ikke en gang visste jeg hadde. Halvt i ørska hører jeg minsten leker med Lego. Jeg svarer litt i hytt og vær på spørsmål, og skjønner plutselig at han ordner med både det ene og det andre Plutselig kommer han og stryker meg over pannen. Du er glovarm, mamma! Dette går bra! Jeg er ikke glovarm, men det er jo godt å bli passet på. Empati har vi i allefall klart å lære ham. Det er nesten så det gjør det hele litt enklere Men bare nesten - Blogget på iPhonen min!

Lus

Minsten: Jeg klør på ryggen. Jeg tror jeg har lus på ryggen Mamma: Jeg skal klø deg Minsten: Jeg klør over hele kroppen. Jeg har sikkert lus over  hele meg! Mamma: Kanskje du faktisk er en lus Minsten: Det er ikke sånn mamma. Lus klør liksom ikke på sin egen kropp! Konklusjon: Minsten er ikke en lus.Han har heller ikke lus Men det er jo deilig å bli klødd på ryggen

Om prompepulver og sånn

Bilde
Jeg har ikke sånn voldsom prompehumor. Men jeg ser jo at barn syns det er morsomt. Særlig når voksne snakker om promp Derfor tar jeg med meg gutta på Nationaltheatret for å se Doktor Proktors prompepulver . Tirsdag etter barnehagen - dette kan gå enten den ene veien eller den andre veien. Det går heldigvis den ene. Minsten er overlykkelig over å få gå i teater. Han har ikke hørt mer enn den første cd-en av lydboken om prompepulveret, men engasjerer seg ikke mindre i stykket av den grunn Eldstemann er også fornøyd, selv om Truls og Trym Thrane ikke ser helt ekte ut, med plastpigger på hodet. Dessuten er det jo dumt for dem som ikke har lest boken, for de forstår sikkert ikke hva de mener når de sier Bulle er bitteliten . Han står jo på scenen og er like stor som de andre Kunstnerisk frihet er et begrep vi kanskje må trene litt på? Midt i stykket sier Truls Thrane: Pappa, kan vi ta fem minutter? Jeg må tisse. Far Thrane svarer: Jeg må også. Da sier vi 25 minutter da Sønnen

Liebster blog award

Bilde
Det er en stund siden sist, men jeg har fått sånne utmerkelser tidligere også. De går rundt som gode, gamle kjedebrev. Bortsett fra at jeg ikke lenger må sende sokker eller tyggispakker eller hva det måtte være, til avsender og de åtte neste på listen. Nå holder det å utlevere meg selv. Og det er jo ikke noe problem, føler jeg Men det er jo hyggelig da, særlig å oppdage at nye følgere liker mine tekster. Det finnes faktisk folk der ute som jeg ikke kjenner, som leser bloggen min. Disse utmerkelsene, som denne Liebster blog award, er ment å skulle skape blest rundt blogger, særlig de litt mindre. Så selv om jeg føler at min blogg er stor og flott med fantastiske tekster, forstår jeg jo at jeg ikke har så mange lesere som mange andre Denne utmerkelsen (jeg liker å bruke det norske ordet, jeg, fremfor award og sånn. Jeg forstår heller ikke helt denne Liebster award - man bør kanskje velge seg et språk, tysk eller engelsk? Derfor kjører jeg norsk) Altså, denne utmerkels

Normaliteten og sånn

Jeg har en stund ønsket meg kabeluttak på gutterommet. Slik at jeg slipper å måtte se barne-tv hver eneste dag . Samt alle tulleprogrammene eldstemann ønsker å se, og zombieseriene mannen følger med på Nå har vi fått kabel og dekoder på gutterommet. Allerede første kvelden kjenner jeg at den installasjonen er verdt de pengene Mannen ønsker seg nå ny tv i stua, og sikkert noen nye bokser og dingser som skal følge med. Ny fjernkontroll hører jeg han snakker om. Jeg lar ham holde på Og etter artikkelen jeg leser i Aftenposten i dag , om en gruppe menn som flyr rundt i verden bare for å samle bonuspoeng, er jeg så UENDELIG takknemlig for at mannen bare ønsker seg ny fjernkontroll Det er tross alt tilnærmet normalt