Fortsatt influensa

Det er ikke ofte jeg gleder meg over at dagene snegler seg avgårde. Men i dag er jeg glad det går sakte. Det er fortsatt mange timer til jeg må ut og hente minsten i barnehagen, da jeg våkner etter første lur. Da er klokken halv ti, jeg har store deler av dagen for meg selv

Så snegler tiden seg gjennom dagen. Takk og lov. I dag er influensaen kommet over i en ny dimensjon. Jeg starter dagen med et anfall av ortostatisk hypotensjon. En god gammel Kreislaufkollaps. Jeg går helt i svart, og kaldsvetten står på pannen. Jeg klarer ikke snakke, og må bare krabbe meg inn i sengen

Etter en stund kommer jeg på at cola kanskje vil gjøre godt. Jeg går og henter en flaske. Da må jeg hvile en halvtime etterpå, før jeg orker å hente et glass

Tenk å ligge hjemme og være så dårlig at jeg ikke en gang orker å klippe noen av alle kjolene jeg har bestilling på. Jeg orker ikke en gang se på tv. Da er jeg dårlig. Jeg besvimer ikke i dusjen i dag, slik jeg gjorde sist jeg var dårlig, så noen lyspunkter er det jo

På vei til barnehagen for å hente minsten, skjer noe interessant. Det virker som jeg går gjennom vann, og armene mine flyter ukontrollert i bølgene. Bakken beveger seg til tider, men jeg klarer da å komme både frem og tilbake uten å gå i bakken

Heldigvis får jeg mannen til å komme hjem tidlig og kjøre eldstemann i bursdag. Jeg har nok ikke noe bak et ratt å gjøre, med tre tiåringer i baksetet

Med feber på fjerde dagen, tror jeg kanskje jeg skal ringe legen min i morgen

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?