Innlegg

Viser innlegg fra april, 2011

Gullkorn

Bilde
Etter drueepisoden i går kommer det flere gullkorn fra minsten. Kanskje det var her kneskaden oppsto? Kanskje er det på grunn av alle druene. Ikke vet jeg. Da han har lagt seg, i min seng, er det stille en stund. Så begynner han å skrike og rope, og mamma styrter til. Først hører jeg ikke helt hva han sier, men da jeg åpner døren, forstår jeg: Jeg sølte - jeg sølte! Og jeg kjenner jo på lang vei at han har sølt ja. Midt i min seng. Oppkast. Flott! Minsten: Jeg sølte, mamma. Æsj. Mamma: Uff da, lille vennen min. Vi skal dusje deg . Minsten: Ta av pysjen. Jeg sølte på den. Og på foten! Mamma: Ja vennen. Har du aua i magen? Minsten: Neeei. I kneet! Mamma og pappa sover på gjesterommet. Fordi minsten har vondt i kneet...

Argumentasjon

Bilde
Minsten spiser druer. Skålen er tom Minsten: Jeg skal ha mere! Mamma: Det heter vel noe annet? Hva heter det? Minsten: Noe annet! Mamma finner flere druer (og forsøker å stille det spørsmålet litt annerledes neste gang)

Sydilla

Bilde
Påsken er over for denne gang. Den har vært utrolig deilig, med masse sol og tid i hagen. Og litt tid med Elna. Jeg har fått helt dilla, og syr nå vårluer i et rasende tempo. De er flotte å ha under sykkelhjelmen. De er lette å ta av og på for småtasser. Og de er passelig varme på vei til barnehagen før solen har begynt å varme skikkelig. Gi meg et hint om du trenger en! Jeg har jo et begrenset antall mottakere i huset selv, liksom. (Og ja, stoffene er fra Stoff og stil ...)

Langfredag

Bilde
Påsken går sin gang, stille og rolig. Masse sol, plasterlapper og fregner. Hvitvin på terrassen, og mannen på Inferno. Påsken er som den pleier, med andre ord. Bare en ting er litt annerledes: Jeg har fått ny påskepynt! Mia i myra skulle på ferie, jeg tippet Krakow, og vips - så fikk jeg gave. Jeg som aldri vinner noe. Jeg tok det på alle de panerte svinene, og damene med høye hæler. Dessuten elsker jeg Krakow om våren, og tenkte det måtte være et perfekt reisemål. Så jeg har fortsatt ikke vasket de vinduene jeg tenker på daglig, men jeg har hengt opp påskepynt! Og bare gutta har lagt seg, skal jeg spise polsk påskemarsipan.

Minsten og mamma

Bilde
Pappa har tatt med storebror på ferie til farmor. Mamma må sysselsette minsten helt alene i mange dager. Og dagen i dag er jo den beste! For et vær! For en dag! Det første vi gjør er å grave frem vognen. Den har vi ikke brukt på en stund. Minsten går selv til barnehagen, og vi er sjelden noe sted hvor vi trenger vogn. Det forstår jeg da jeg finner et småekkelt glasert eple. Eller, et eple som en gang i verden var glasert. Nå er det bare... ekkelt. Hm, det var vel i desember en gang vi var på Folkemuseet. I dag derimot, er det veldig stas med vogn. Han klatrer oppi selv, og er så klar for å dra på tur. Vi går til t-banen, og der er det veldig moro. Kjøre bane. Hvert stopp: Mamma, vi skal kjøre mere? Ja vennen, vi skal kjøre mere . Det er langt fra Mortensrud til Majorstua. Mange ganger å spørre. På banen er det en kanin i en kurv. Det er veldig stas. Jeg lærer mye om kaniner, minsten har peiling altså. De spiser gulrøtter, mange gulrøtter. Og blader. Og så teller han kani

Mange duule

Bilde
Våren er fin. Særlig når jeg har god tid når jeg henter minsten i barnehagen. Jeg har ikke vasket vinduer i dag, men vi har brukt masse tid på hjemveien. Vi har plukket manne bomster - de er duuuule .

Påskefri

Bilde
Etter noen opprivende dager på jobb sist uke er det egentlig veldig greit med påskeferie. Mannen har tatt med eldstemann til farmor for noen dager, minsten går i barnehagen, uvitende om at mamma er hjemme alene. Mamma har masse planer. Huset ser ikke ut. Svalderkålen er i full flor i hagen. Ute er det strålende sol, varmt og godt. Og inne står Elna, ny og frisk og klar for dyst. Vinduene er like skitne en annen dag, gulvene blir like fulle av sand igjen i morgen, så det er ingen vits i å vaske dem i dag. Svalderkålen kan vente. Nå er mamma litt småbrent på nesen, og det er kommet en ny dino i hus. Og alt dette etter bare en dag med ferie. God påske!

Love your blog

Bilde
For andre gang i min bloggkarriere er jeg utfordret til å skrive om meg selv - eller har fått en utmerkelse, som det visstnok kalles. Denne gangen er det Mia i myra som utfordrer meg, eller hedrer meg, eller hvordan en nå velger å se på det. Jeg velger å suge det til meg, siden jeg er en sucker for attention. Og svarer på ting om meg selv: Hvorfor jeg startet å blogge: Fordi jeg aldri klarer å holde munn. For en skravlebøtte som meg er det jo en drøm å blogge. I en blogg når jeg ut til enda flere! Og fordi jeg elsker å skrive. Og så tenker jeg at siden jeg liker å se andre ha det slitsomt, kanskje andre har det på samme måte. Kanskje andre også liker å lese at hverdagene ikke alltid er hvitt interiør, nye påskeliljer i vinduskarmen og Love i sinkbokstaver på veggen. Hvilke blogger jeg følger: Det er noen. Jeg ser at jeg er litt som alle andre, følger noen som har mange følgere. Av og til leser jeg fotballfruebloggen , fordi den er som en ulykke - jeg klarer ikke

Ulykkelig med barn

Bilde
Jeg lærer aldri! Jeg hopper på og leser dumme artikler i Dagbladet. Om og om og om igjen. Denne gangen skjer det på den tidligere omtalte hytteturen i Trysil. Dagen derpå. To dager siden jeg har sett gutta mine. Og så står det i avisen at de suger all energi ut av deg, at de er lykkeknusere og et slit og at de koster en million kroner, og hvorfor i alle dager får folk barn i utgangspunktet? Jeg begynner nesten å grine. Ikke fordi jeg er lei barna mine, men fordi jeg syns det er ufint av Dagbladet å om og om igjen skrive så skrekkelig mye om hvor fælt det er å ha barn. Jeg blir jo sliten, jeg gjør det. Jeg har også lyst til å gå på do helt alene, og drikke kaffe og lese avisen i fred. Men jeg blir sliten av å forholde meg til folk på jobb, på t-banen, på butikken og på E6 også, og jeg drar jo fortsatt til alle disse stedene. Jeg har valgt å få to barn, som gleder meg hver dag med tusenvis av små ting. I dag er det feber i over 40, og jeg er hjemme. Halv seks er minsten fe

Merkur i revers

Bilde
For en god stund siden sa jeg ja til å bli med på fjellet denne helgen. Den gangen lå det snø over alt, og jeg reflekterte ikke så mye over det. Nå som det endelig er blitt vår og snøfritt her, blir det veldig blandede følelser overfor Trysil, kjenner jeg. Så sier motivator og inspirator at hun har med seg sjokoladefontene . Og saken er egentlig helt klar. Trysil - here I come! Nå er det rart at alle de 18 menneskene faktisk kommer seg helt til Trysil. Det blir mye bilkrøll, diesel og mangel på sådan, Falken, telefoner til vaktmesteren, leiebiler og bensin på colaflasker. Men sånt lager jo gode historier, og siden alt går bra med alle, også for blivende bestemor med russebussfølelse, er det for så vidt helt greit med litt startvansker. Og jeg slipper jo også alt dette styret, siden jeg kjører standsmessig i ny børstraktor som både har diesel, sjåfør og japansk lommekjent guide i baksetet. Hver liten kulp på Løiten er en severdighet, polet på Elverum har åpent til seks og

Jobb er farlig

Bilde
Nå er jeg veldig forvirret. Dagbladet skriver om Spekterdirektøren, som mener sykepleiere på opp-prioritere (hva slags ord er det da?) jobb og gå mindre på kafé og Sats . VG skriver at det er farlig å jobbe mye , for da kan man dø. (Det er sikkert farlig med rot og støv på kontoret også, det kommer vel snart i en ny forskningsrapport presentert i VG. Da ligger jeg tynt an.) Dette ble veldig vanskelig! Hvilken tabloid skal jeg tro på? Og hvordan kan en arbeidsgiverorganisasjon gå ut og si sykepleiere skal jobbe mer, vi har vel lover og regler å forholde oss til? Jeg kjenner at jeg må slutte å lese aviser. Fra nå av skal jeg bare lese Nemi og Pondus. Og av og til Lunch. Og jobbe akkurat passe mye.

Juba juba

Bilde
Lørdag kveld er det teater på gang. På Jessheim, dette verdens midtpunkt. I tåkehavet setter jeg ut med lille blå, og to gutter i baksetet. De har med hver sin DS, og vil spille mot hverandre . Altså på samme spill med hver sin maskin. Og jeg tror at det ikke går når en ikke har nett. Da de får det til, konkluderer sønnens kompis med at jeg har helt sikkert peiling på internett, men DS kan jeg ikke noe om. Fordi jeg er voksen. Det er ikke så asosialt som jeg tror, å spille DS. De prater og diskuterer, kompisen prater faktisk mer enn sønnen, og jeg som ikke trodde det var mulig! De sier ting som: Skall til sparing . Kom igjen, bror . Flammedings til spar . Disko! Jeg aner ikke hva de snakker om, det kan være kode for min del, men de er fullstendig samkjørte, og jeg forstår at kompisen har rett: Jeg har peiling på internett, men DS kan jeg ikke noe om. De er jo søte også, veslevoksne i praten. Sønnen sier: Denne banen hater du, ikke sant? Kompisen svarer: Jeg hater den ik

Husdyr

Bilde
Jeg er vant til dyr, jeg kommer tross alt fra landet. Jeg er vokst opp med hund og katt, og hadde fryktelig lyst på hest uten å få det. Av og til har jeg lyst på et dyr. Kanskje en fin kosepus, men innser etter litt at jeg ikke har lyst likevel. Hund er uaktuelt. Vi har forsøkt fisk i bolle, men de døde dessverre da vi dro til Paris en helg. Nå har vi fått nye husdyr, meget mot min vilje. De kommer seg inn i store horder, særlig nå på våren, men også gjennom resten av året, bare da i litt mindre mengder. Da de fortsatt bare var på gulvet i gangen var de småirriterende. Nå er de til og med oppi sofaen og inni vannkrana på kjøkkenet, det er ikke spesielt deilig, og vi er litt forbi småirriterende. I dag da jeg kom hjem hadde vi en utrolig maurinvasjon på kjøkkenbordet, siden det fortsatt sto en kopp med saft der fra frokosten. Hadde det ikke vært for at det er ekkelt, ville jeg blitt fascinert. Jeg tror minst tohundre maur gikk med i massakren jeg utøvde med klut og vann. D