Ulykkelig med barn

Jeg lærer aldri! Jeg hopper på og leser dumme artikler i Dagbladet. Om og om og om igjen.

Denne gangen skjer det på den tidligere omtalte hytteturen i Trysil. Dagen derpå. To dager siden jeg har sett gutta mine. Og så står det i avisen at de suger all energi ut av deg, at de er lykkeknusere og et slit og at de koster en million kroner, og hvorfor i alle dager får folk barn i utgangspunktet? Jeg begynner nesten å grine. Ikke fordi jeg er lei barna mine, men fordi jeg syns det er ufint av Dagbladet å om og om igjen skrive så skrekkelig mye om hvor fælt det er å ha barn.

Jeg blir jo sliten, jeg gjør det. Jeg har også lyst til å gå på do helt alene, og drikke kaffe og lese avisen i fred. Men jeg blir sliten av å forholde meg til folk på jobb, på t-banen, på butikken og på E6 også, og jeg drar jo fortsatt til alle disse stedene.

Jeg har valgt å få to barn, som gleder meg hver dag med tusenvis av små ting. I dag er det feber i over 40, og jeg er hjemme. Halv seks er minsten ferdig med å sove, og forkynner: Jeg dår ned. Jeg hører ham nede i femten minutter, så kommer han tilbake. Jeg tommer opp igjen. Det ble sikkert veldig kjedelig nede alene. Og selv om jeg er trøtt etter uhemmet festing på lørdag og bare har lyst til å sove mer, klarer jeg ikke la vær å le.

Nå smuler han kjeks utover hele sofaen mens han ser på dårlig barne-tv. Vi er ferdig med to runder Elias, fire episoder Mikkes klubbhus og et utall Handy Manny. Det er ikke mine favoritter, men så er det jo heller ikke jeg som er syk og trenger litt ekstra. Mamma se på alle sammen! Og mamma ser på. Og koser med febervarm gutt, som er så glad for at mamma er her.

Og mamma er glad for å være her. Jeg har ennå ikke hatt et så viktig møte på jobb at mine barn er blitt nedprioritert. Så viktige møter kommer jeg aldri til å ha.

Mine barn er ikke lykkeknusere. De er til tider masekopper, vrange og sta. Men de er hjerteknusere og min aller beste bragd noen gang. Dagbladet kan heller skrive om det vel?

Kommentarer

  1. Gunhild11. april 2011 kl. 13:08

    Ja, det samme tenker jeg :) Skrev litt om det på bloggen min også. De drar til seg lesere med slike overskrifter, men tror de ville gjort det vel så bra (om ikke bedre) med en positiv vinkling og med flere kjekke og greie råd. Når de allikevel drar frem forskning og en hel artikkel om emnet. Ja, hverdagen med barn kan være slik og sånn, men sånn er det- og så får man løse det på best mulig måte :) God bedring til gutten din og fin dag videre!

    SvarSlett
  2. Reidun Anne Johannessen11. april 2011 kl. 13:45

    Nydelig skrevet, Marita! Jeg tror vi i dag har et urealistisk forhold til hva det vil si å være lykkelig. Er man lykkelig når man aldri møter motstand, aldri har noen forpliktelser, aldri føler psykisk eller fysisk smerte, aldri blir irritert eller forhindret fra å gjøre alt man har lyst til? Hmmm..

    SvarSlett
  3. Marianne11. april 2011 kl. 13:50

    Veldig bra innlegg! Er HELT enig... ;-)

    SvarSlett
  4. Unknown11. april 2011 kl. 15:02

    Godt skrevet.
    Jeg leste den dagblad artikkelen også og ble litt snurt... det sto at fedre ikke ble mindre lykkelige.
    betyr det at vi damene er alt for opptatte av at alt skal være perfekt?
    Vi kan ikke alle være verdensmestere....
    Jeg kjenner en dame som hadde alt perfekt. støvfritt hus og rene klær...
    hn fikk helt nervøst sammenbrudd når vi fant ut at hun hadde hushjelp to ganger i uka... ikke noe rart hun var emr opplagt enn oss andre...
    uansett jeg har linka deg i den bloggen jeg skrev om saken...


    Marit

    SvarSlett
  5. Unknown12. april 2011 kl. 07:59

    takk for kommentaren.
    bra jeg kunne røre noen med bablinga mi :)
    Marit

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kan du sette på kaffen?

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer