tirsdag 23. juni 2009

Eldre tiders curlingforeldre

Med duft av grønnsåpe

Å vaske og rydde er noe av det kjedeligste jeg vet. Det har jeg antakeligvis etter min mamma, som ikke er kjent for å vaske hver dag, akkurat. Da jeg var liten henviste mamma alltid til hushjelpen Marie. Hun var aldri på jobb og har så vidt jeg vet aldri gjort noe i vårt hus, så jeg kan vel konkludere med at hun var en ønskedrøm som aldri gikk i oppfyllelse.

Da vi flyttet fra leilighet til hus for fire år siden, fikk jeg endelig min drøm oppfylt, og annenhver uke kommer en veldig grei dame og vasker huset mitt. Mannen syns i begynnelsen det var litt råflott tror jeg, og mente at det ikke var bra for barna at vi ikke vasker selv, hva slags forbilder skal vi være, liksom? Men når valget står mellom 1) et helsefarlig hus og 2) en oppdragelse som innebærer forklaringen: "mamma syns det er så kjedelig å vaske at ekteskapet står i fare hvis det ikke outsources", så er ikke valget vanskelig. Og nå gleder vi oss alle til dagen vaskehjelpen kommer.

Jeg forsto jo første gangen hun hadde vært hos oss, at jeg ikke vasker så ofte. Da vi kom hjem fra barnehagen utbrøt to-åringen: "Mmm, det lukter såpe her!", som om det var en helt ny opplevelse. Jaja, det var kanskje ganske nytt for ham, stakkar, jeg må innrømme det.

I tillegg til vaskingen må vi også rydde. Det flyter av småting, og når jeg forsøker å sortere Pokemon fra Gormiti og Lego fra Duplo (bibliotekargenene slår gjennom her), blir sønnen superoppgitt når jeg har lagt det ene lille plastsverdet til ridderen oppi legokassa. Bitene er to millimeter i diameter, men du kan vedde på at han vet hva de hører til. Kunne han ikke interessert seg for noe stort, som fotball eller traktorer? Neida, Lego... Men selv jeg ser at det er bedre å ha med seg to små legomennesker i sengen enn en skitten fotball og en Gråtass med tilhenger.

Nå om dagen går jeg jo hjemme, og har sikkert allverdens tid til husarbeid og matlaging. Men vasking er fremdeles noe av det kjedeligste jeg vet, kun overgått av den største plagen av alle: klesvask. Det er utrolig hvor mye vask det kan få blitt av to voksne, en femåring og en baby... Jeg henger opp vask etter vask, og erter på meg naboen for å få tøyet tørt. Tenk for en skandale å tørke tøy ute søndag ettermiddag! Så nå må jeg sjekke ut hviledager for alle religioner i området, tilfelle jeg skal tørke tøy...

Vaskehjelpen min skal dessverre ha sommerferie, og det betyr at jeg må til med bøttene selv. Heldigvis har jeg en fantastisk liten sak som gjør rengjøringen til en lek (ha ha!): en Ergorapido oppladbar støvsuger som står lett tilgjengelig og er enkel å bruke. Kjedelig å ønske seg husholdningsartikler til jul egentlig, men å så fin og smart den er! Så den ble jeg faktisk veldig glad for, da jeg pakket den ut. I tillegg har jeg i anledning sommerferie og fraværende vaskehjelp kjøpt meg nytt moppe-system fra Jif, "nå med vinklet moppeplate", som skal gjøre alt så mye enklere (spør meg ikke hvorfor). I tillegg våte engangskluter med duft av grønnsåpe, så det ikke bare ser rent og pent ut, det lukter ekte også.

Så hadde det ikke vært for all klesvasken, hadde jeg gått denne ferien lyst i møte. Dessverre finnes det (antar jeg) ingen vaskemaskin på markedet som også henger opp, tørker og bretter sammen tøyet. Den som finner opp en sånn maskin får min stemme i høstens valg.

Nå må jeg brette sammen den mørke vasken fra i går og henge opp den hvite fra i dag. Jeg kjenner på grilleimen over området her at det er St. Hans, men det er vel ingen spesielt religiøs høytid, så jeg tar sjansen på litt klesvask på snora...

torsdag 18. juni 2009

Om søvn og slikt

Her i huset er det ikke lenger noe som heter nattesøvn. Kanskje for utvalgte deler av husholdningen, men ikke for undertegnede. Hver natt rives jeg brutalt ut av drømmeland, flere ganger faktisk.

Noen drømmer er det forsåvidt greit å bli vekket fra, for eksempel de hvor man går naken rundt i full offentlighet eller de der man blir jaget av desperat knivmorder, men andre drømmer vil jeg gjerne vite slutten på - de der man vinner i lotto eller får ny bil eller noe annet hyggelig.

Hadde det vært mannen som våknet 04.36, ville jeg bare sendt ham ned med beskjed om å sette på danseband-svisj eller hva det er som går på tv midt på natten, men siden det er han jeg fungerer som restaurant for, må jeg opp. (Han kan jo ikke en gang snu seg over på magen selv, så mamma står på pinne, 24 timer i døgnet).

Skulle vi mot formodning ha en god natt på babyfronten, kan du vedde på at størstemann våkner i seks-tiden, fordi han gjerne vil se barnetv - spesielt på lørdager. Rart det der, at barn forstår når det er helg... Heldigvis har han begynt å gå ned alene, så det er likevel mulig å få en illusjon av søvn i det minste.

Barn sovner på en flekk, midt i lek, som illustrert her:

De ser også ut som engler når de først sover, som illustrert her:

De sovner fort igjen hvis de våkner av drømmer eller lyder, mens mammaen blir liggende lys våken og vente på neste gang de våkner. Dagene går med til å sove når minsten sover, så hus og klesvask får seile sin egen sjø. Andre foreldre kan ha kort lunte, her er det ingen lunte å snakke om, jeg er så trøtt...

Nå våknet minsten fra sin power nap, her i huset soves verken lyse sommernetter eller grå junidager bort. Mens mor fortsatt drømmer om en full natts søvn - god natt og sov godt!

torsdag 4. juni 2009

Mamma mia

For å glede Marianne kjøpte jeg billetter til Mamma Mia på Folketeateret og ba henne møte meg i byen med gode sko. Stakkars jente var sikker på at vi skulle ut og gå på byvandring - men vandringen gikk rett til den gamle operaen. Da gikk det endelig opp for henne hva vi skulle.

Jeg var bare passe interessert i oppsetningen, for å være helt ærlig, for jeg likte ikke filmen. Men dette var jammen gøy! Jeg var et eneste stort smil og har drømt om Abba i hele natt...

På Youtube ligger jo det meste, så her kommer et par klipp fra forestillingen, og så anbefaler jeg alle å gå og se selv. Feelgood-teater på sitt beste!

onsdag 3. juni 2009

McDonald og markedsføringen

I går ble svømmingen til junior avlyst fordi pumpa i bassenget brant opp. Da må det kriseløsninger til - det er ikke bare bare å avlyse noe sånn på stående fot for en gutt på snart fem... Pappaen gledet seg i all hemmelighet, for da kunne han heller hente sin nye iMac på Eplehuset enn å plaske rundt i lunkent vann med tøy på (de skal liksom redde seg og barna sine fra drukningsdøden ved å blåse opp olabukser og flyte på dem...).

Jaja, vi lovet junior å gå på McDonald's, og kjørte av sted til byen for å hente pappa, iMac og spise litt. På veien forberedte jeg ham på at Happy Meal denne gangen ikke inneholdt leke, men to billetter til Tusenfryd og Bø sommarland. Jeg har nemlig sett på reklame at hvis man kjøper en happy meal og en medium meny, får man disse billettene. Voksne syns sikkert det er bedre enn de skrekkelige lekene som følger med hver gang (jeg syns det i alle fall), men når man er fire-og-et-halvt er det ikke så lett å glede seg over to papirbiter her og nå (selv om verdien er 510 kroner...) - tidsperspektivet er liksom ikke helt utviklet, og alt som skal skje senere enn i morgen er det vanskelig å forholde seg til.

Uansett, jeg klarte å få han til å forstå hvor fint det er med Tusenfryd og badeland i sommer, og vi satt oss ved et ledig bord for å vente på han med pengene (han har visstnok penger til overs selv om han har kjøpt ny Mac). De gikk for å handle, en happy meal og to medium menyer. Da vi åpnet boksen til junior, ligger en dum tøyhund oppi - og vi er i gang igjen... Hvorfor var det ikke billett til Tusenfryd der? Nå hadde han faktisk gledet seg til den, og så var det bare en teit hund? Etter en liten stund klarte han riktignok å glede seg over hunden ("Den er jo også veldig søt da, mamma") mens jeg var ikke helt ferdig med disse billettene, og stilte meg i kø.

Jeg tok vel ikke på meg mitt aller hyggeligste smil, når jeg tenker etter, men jeg ble irritert og syns hun bak disken godt kunne få merke det. Så viser det seg at man må kjøpe én Happy meal og én medium meny for å få billetter, og kjøper man to medium menyer kvalifiserer det ikke til billetter! Vi hadde jo lurt litt på hva ulempen med dette flotte tilbudet var, og nå fikk vi altså svaret på det... Jeg ble så sur at jeg bare snudde og gikk, og har nå sendt en sur e-post til McDonald's og klaget.

Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe mine egne billetter til badeland, men når de nå reklamerer så voldsomt for dette fantastiske tilbudet, vil jeg jo gjerne ha det. Jeg lurer jo nå på om det er jeg som er helt dum da, som ikke forsto at det er bedre å kjøpe en enn to menyer?

Jeg var fremdeles sur hele kvelden, mens junior sovnet fort, og pappaen var strålende fornøyd og satt på gutterommet med den nye leken sin, som er mye kulere enn en teit hund fra McDonald's.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails