Dragemamma

Å vaske og rydde er noe av det kjedeligste jeg vet. Det har jeg antakeligvis etter min mamma, som ikke er kjent for å vaske hver dag, akkurat. Da jeg var liten henviste mamma alltid til hushjelpen Marie. Hun var aldri på jobb og har så vidt jeg vet aldri gjort noe i vårt hus, så jeg kan vel konkludere med at hun var en ønskedrøm som aldri gikk i oppfyllelse. Da vi flyttet fra leilighet til hus for fire år siden, fikk jeg endelig min drøm oppfylt, og annenhver uke kommer en veldig grei dame og vasker huset mitt. Mannen syns i begynnelsen det var litt råflott tror jeg, og mente at det ikke var bra for barna at vi ikke vasker selv, hva slags forbilder skal vi være, liksom? Men når valget står mellom 1) et helsefarlig hus og 2) en oppdragelse som innebærer forklaringen: "mamma syns det er så kjedelig å vaske at ekteskapet står i fare hvis det ikke outsources", så er ikke valget vanskelig. Og nå gleder vi oss alle til dagen vaskehjelpen kommer. Jeg forsto jo første gangen hun hadd...

Her i huset er det ikke lenger noe som heter nattesøvn. Kanskje for utvalgte deler av husholdningen, men ikke for undertegnede. Hver natt rives jeg brutalt ut av drømmeland, flere ganger faktisk. Noen drømmer er det forsåvidt greit å bli vekket fra, for eksempel de hvor man går naken rundt i full offentlighet eller de der man blir jaget av desperat knivmorder, men andre drømmer vil jeg gjerne vite slutten på - de der man vinner i lotto eller får ny bil eller noe annet hyggelig. Hadde det vært mannen som våknet 04.36, ville jeg bare sendt ham ned med beskjed om å sette på danseband-svisj eller hva det er som går på tv midt på natten, men siden det er han jeg fungerer som restaurant for, må jeg opp. (Han kan jo ikke en gang snu seg over på magen selv, så mamma står på pinne, 24 timer i døgnet). Skulle vi mot formodning ha en god natt på babyfronten, kan du vedde på at størstemann våkner i seks-tiden, fordi han gjerne vil se barnetv - spesielt på lørdager. Rart det der, at barn forstår ...

For å glede Marianne kjøpte jeg billetter til Mamma Mia på Folketeateret og ba henne møte meg i byen med gode sko. Stakkars jente var sikker på at vi skulle ut og gå på byvandring - men vandringen gikk rett til den gamle operaen. Da gikk det endelig opp for henne hva vi skulle. Jeg var bare passe interessert i oppsetningen, for å være helt ærlig, for jeg likte ikke filmen. Men dette var jammen gøy! Jeg var et eneste stort smil og har drømt om Abba i hele natt... På Youtube ligger jo det meste, så her kommer et par klipp fra forestillingen, og så anbefaler jeg alle å gå og se selv. Feelgood-teater på sitt beste!

I går ble svømmingen til junior avlyst fordi pumpa i bassenget brant opp. Da må det kriseløsninger til - det er ikke bare bare å avlyse noe sånn på stående fot for en gutt på snart fem... Pappaen gledet seg i all hemmelighet, for da kunne han heller hente sin nye iMac på Eplehuset enn å plaske rundt i lunkent vann med tøy på (de skal liksom redde seg og barna sine fra drukningsdøden ved å blåse opp olabukser og flyte på dem...). Jaja, vi lovet junior å gå på McDonald's, og kjørte av sted til byen for å hente pappa, iMac og spise litt. På veien forberedte jeg ham på at Happy Meal denne gangen ikke inneholdt leke, men to billetter til Tusenfryd og Bø sommarland. Jeg har nemlig sett på reklame at hvis man kjøper en happy meal og en medium meny, får man disse billettene. Voksne syns sikkert det er bedre enn de skrekkelige lekene som følger med hver gang (jeg syns det i alle fall), men når man er fire-og-et-halvt er det ikke så lett å glede seg over to papirbiter her og nå (selv om verd...