Manuell dirigering

Jeg innrømmer det glatt, det finnes mange mennesker som er smartere enn meg. Ikke tvil om det. Men jeg klarer meg helt da greit, sånn i det daglige i alle fall

Hver dag på vei hjem fra jobb blir jeg stående i kø forbi et stort område med veiarbeid. Jeg sier ikke at de som jobber der ikke er så smarte, men de hadde hatt litt å tjene på å organisere den gjennomkjøringen på en annen måte

I dag blir jeg stående som første i køen. Det er ikke lenger lysregulering, det fungerer ikke, så de har en gjeng med folk i gule dresser til å manuelt dirigere oss forbi

Mulig dirigeringsfyren ser at jeg blir litt småirritert over å måtte vente enda lenger. Han kommer i alle fall bort for å slå av en prat. Jeg må åpne vinduet, det er minusgrader, og jeg må prate med ukjent fyr i selvlysende dress

Småprate. På synkende blodsukker

- Hva jobber du med da?

Joda, jeg jobber jo i voksenopplæringen da. Nei, ikke som lærer, jeg er bibliotekar

- Bibliotekar ja, det er bra. Jeg har en kollega her borte i krysset, som er bibliotekar. Belest, han har lest alt. Og han er supersmart. Liksom skikkelig!

- Ja, vi er jo ganske smarte, vi bibliotekarer, vettu. Sier jeg i et forsøk på å være litt sånn jovial

Men det tror han nok ikke, at jeg er så smart.

- Håh, nei!  Du er sikkert flink og sånn, men du kan ikke måle deg med ham! På ingen måte. Han er dritsmart

Så joda, det står altså en overintelligent og veldig belest bibliotekar og dirigerer trafikken i Abildsøkrysset. Jeg skulle bare ønske han hadde brukt noe av intelligensen på å komme på en smidigere løsning der borte, men det er sikkert bare jeg

Jeg er tross alt ikke smart

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sparkesykler

De eldre og svake og de i risikogruppa

Jo takk skal du ha