Karen

På Facebook watch kommer det hver dag gode tips til hva jeg kan slå ihjel tiden min med. Tipsene følger en eller annen for meg ukjent algoritme.

En lang periode var det klipp fra Big bang theory, bloopers fra Friends og videoer av folk som lager helt sykt svære kaker. Nå for tiden får jeg mye hundevideoer, klipp av stand up med Joe Lycett eller Michael Mcintyre, og Bobby som lager mat med datteren Rose. Alt dette er ting jeg greit nok kan forholde meg til, og som kan være underholdene om jeg har lite å gjøre.

Men av en eller annen grunn får jeg plutselig feeden full av videoer av sinte hvite (og ofte ganske rasistiske) damer som skjeller ut folk for ingenting, og ringer politiet for å melde ifra om svarte menn som står utenfor hus. Det viser seg veldig ofte å være deres eget hus, uten at det betyr noe for den sinte hvite damen. Noen av damene står også bare midt i gaten og skriker tilsynelatende helt umotivert av full hals. Som en treåring i trassalderen.

Disse sinte damene (og en og annen sint mann) går under betegnelsen Karen. Det er blitt et begrep i USA

Jeg vet jeg ikke burde se. Og jeg vet at mange av dem kanskje heller burde bli tatt hånd om innen psykiatrien heller enn å bli spredd i sosiale medier.

Men jeg klarer liksom ikke la vær. Det er så utrolig fascinerende hvor sinte noen kan bli av å bli passert av et ukjent menneske på gaten.

Eller å bli bedt om å ta på munnbind.

Dette er jo særlig populært nå til dags.

Når jeg tenker etter, har vi vel muligens en sånn riks-Karen i Norge.

PS: Jeg må bare si at jeg kjenner veldig hyggelige Karen-er, og har ingen personlig antipati mot dem som heter det!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sparkesykler

Kjære Jotex

Koronadagbøkene. Terapihunder