Koronadagbøkene. Del 5

Begge ungene har gode lærere. Veldig gode lærere. Det visste vi før denne koronagreia, og vi er enda sikrere i vår sak nå

Tiendeklasselæreren tilpasser seg ungdommen, og har opprop på Snap hver morgen klokken ni. Vi kan kontakte henne om vi trenger, og hun sender ut oppmuntrende meldinger

- Lærer kommer til å ringe deg i løpet av noen dager, står det her

- Hæ? Hvorfor skal hun det? Ringe meg?

Jeg går ut fra at han er paranoid og tror han har gjort noe galt. Ikke jobbet hardt nok med skoleoppgavene, kommet for sent til hjemmeskolen, skulket gym eller noe sånt

- Ja, ikke bare deg da, men alle i klassen. Jeg har også snakket med min leder på telefonen. Det er normalt, sånn som situasjonen er nå

Hallo, ingenting er normalt, sånn som situasjonen er nå. Men jeg er jo den voksne her, og må holde angsten på avstand for ikke å overføre mitt eget stress til ham

- Jeg forstår bare ikke hvorfor hun skal ringe?! Til meg?!

Sier han som har telefonen som en integrert del av kroppen. Han må da være vant til at den ringer?

- Men hun savner dere vel da? Det er jo veldig hyggelig oppi denne galskapen!

- Ringe bare fordi hun savner oss? Vel, da får hun det skikkelig travelt til høsten, når vi begynner på videregående

Altså

Dere lærere skal vite det, at vi setter enormt pris på det dere gjør. Ikke bare faglig, men med alt som foregår nå. Når vi igjen får lov å klemme, skal dere få hver deres fysiske kjempeklem. Inntil da får dere nøye dere med en virtuell klem - ikke like god men like fullt full av følelser

Mens jeg skriver dette, bedriver minstens fiolinlærer undervisning via FaceTime. Og jada, de spiller Accolay

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?