google

Mann, 47, har nok lenge ønsket seg en sånn ultrasmart Google home-sak. Til jul fikk han endelig en anledning til å kjøpe en, uten at det var for ham selv. Det gjelder å gripe mulighetene når du ser dem.

På julaften pakket jeg altså opp en sånn dings. Til mamma fra gutta, god jul

Akkurat det jeg ønsket meg!

Det viser seg at Google-damen ikke er så supersmart, hun er ikke det. Hun svarer ganske ofte: Det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med ennå. Og de første dagene slet hun hardt med å forstå mannen, enda det var han som installerte henne og allting, og som jo elsker å bruke henne.

Det går bedre nå, eller kanskje ikke, jeg vet ikke helt - i dag for eksempel, har mannen fått tips om gode barnehager i nærområdet, helt uten å ha bedt om det. Litt senere kom det tips om undertøysbutikker. Heller ikke etterspurt.

Mannen går rundt og roper Ok, Google hele tiden, og bruker mer tid på å få henne til å forstå at han vil ha inn agurk og rømme på handlelista enn det ville tatt å skrive det opp i Wunderlist. Som vi jo allerede har, kjenner, bruker og er fornøyde med.

I kveld er damen hos Google lei. Hun glemmer å slå seg av, og mannen må kommandere Ok Google stopp! Da svarer hun faktisk.

Ganske passiv-agressiv: Ok, sånn!

Tipper han egentlig ikke hadde planlagt å få enda en sånn dame i hus.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?