Lesing på trikk

Det sitter en ung mann på trikken. Han har vært på Norli og kjøpt en ny bok. Den ser intellektuell ut; innbundet, med oransje løst omslag og den har ikke forord men fortale, eller noe sånt jålete

Jeg lurer på om det er Nietzsche

Mannen er kjekk, med kledelige skjeggstubber, halvlangt hår i en topp på hodet. Og kordfløyelskjorte. Med rødvinsflekker

(Han var sikkert på fest på lørdag, med medstudenter fra HF, der de diskuterte Nietzsche og Marx og Solzjenitsyn mens de drakk billig rødvin fra kartong. Eller gjør ikke de unge det lenger, drikker de bare dyr kvalitetsvin kanskje?)

Han klarer ikke vente til han kommer hjem, så han begynner å lese på trikken. Det er litt fascinerende å se. Han ikke bare rører på leppene mens han leser, han fører også hånden frem og tilbake over siden, for å følge linjene

Jeg derimot, lurer mest på hvordan jeg skal få sett tittelen på boken uten å legge meg på gulvet

Og så har den intellektuelle boken selvsagt noter. Ikke bare fotnoter, som ofte kan fylle halve siden, men som i det minste er på samme side du faktisk leser. Nei, den har en samlet liste over alle noter bakerst i boken. Og det er her det virkelige problemet oppstår

For han har ikke så mange hender. Han leter frem notelisten for hver gang (og det er visst mange noter i denne boken) leser den riktige noten, og slipper sidene ned igjen for å fortsette i teksten

Etter en note har jeg lyst til å foreslå at han legger flappen på omslaget inn der notene begynner. Som et bokmerke. Etter fire noter forsøker han en litt klønete variant med en finger imellom, for å holde styr på sidene. Etter seks noter klør jeg etter å tipse om bokmerkeløsningen min, og etter åtte noter holder jeg på å gå i frø. Da kommer han endelig på at han kan legge omslaget mellom som et bokmerke. Og så må han gå av trikken

Det viser seg å være Nietzsche

Kjære forlagsredaktører - det er mange i Norge som sliter litt med lesing, men som likevel interesserer seg for verdenslitteraturens mange sider

Noter ødelegger leseflyten

Dropp dem!