Lesing på trikk

Det sitter en ung mann på trikken. Han har vært på Norli og kjøpt en ny bok. Den ser intellektuell ut; innbundet, med oransje løst omslag og den har ikke forord men fortale, eller noe sånt jålete

Jeg lurer på om det er Nietzsche

Mannen er kjekk, med kledelige skjeggstubber, halvlangt hår i en topp på hodet. Og kordfløyelskjorte. Med rødvinsflekker

(Han var sikkert på fest på lørdag, med medstudenter fra HF, der de diskuterte Nietzsche og Marx og Solzjenitsyn mens de drakk billig rødvin fra kartong. Eller gjør ikke de unge det lenger, drikker de bare dyr kvalitetsvin kanskje?)

Han klarer ikke vente til han kommer hjem, så han begynner å lese på trikken. Det er litt fascinerende å se. Han ikke bare rører på leppene mens han leser, han fører også hånden frem og tilbake over siden, for å følge linjene

Jeg derimot, lurer mest på hvordan jeg skal få sett tittelen på boken uten å legge meg på gulvet

Og så har den intellektuelle boken selvsagt noter. Ikke bare fotnoter, som ofte kan fylle halve siden, men som i det minste er på samme side du faktisk leser. Nei, den har en samlet liste over alle noter bakerst i boken. Og det er her det virkelige problemet oppstår

For han har ikke så mange hender. Han leter frem notelisten for hver gang (og det er visst mange noter i denne boken) leser den riktige noten, og slipper sidene ned igjen for å fortsette i teksten

Etter en note har jeg lyst til å foreslå at han legger flappen på omslaget inn der notene begynner. Som et bokmerke. Etter fire noter forsøker han en litt klønete variant med en finger imellom, for å holde styr på sidene. Etter seks noter klør jeg etter å tipse om bokmerkeløsningen min, og etter åtte noter holder jeg på å gå i frø. Da kommer han endelig på at han kan legge omslaget mellom som et bokmerke. Og så må han gå av trikken

Det viser seg å være Nietzsche

Kjære forlagsredaktører - det er mange i Norge som sliter litt med lesing, men som likevel interesserer seg for verdenslitteraturens mange sider

Noter ødelegger leseflyten

Dropp dem!

Kommentarer

  1. Elisabeth, innerst i veien2. juli 2019 kl. 11:03

    Ha ha ha, jeg er helt enig. Fotnoter ødelegger flyten i lesinga. Ofte oppdager jeg at jeg slettes ikke trengte å lese den noten heller.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår ...
Les mer

Kan du sette på kaffen?

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. So...
Les mer