Om interiør og influensa og en fiolinbue

Jeg er glad i interiørblader, og abonnerer i ny og ne på noen

Nå kommer det faktura og ønske om fornyelse av et abonnement. Jeg sier det opp. Ikke fordi det er noe i veien med bladet, men fordi jeg har lyst til å si det opp akkurat nå

Når jeg faktisk tar meg bryet med å sende en oppsigelse, forventer jeg at de forstår det. At det er det jeg vil, mener jeg. Jeg sier jo ikke opp ting jeg fortsatt vil ha. Det ville jo vært både unødvendig og dumt

I dag brygger jeg på en influensa. Eller så er jeg kommet i overgangsalderen. Noe er det i alle fall

Og jeg venter på en telefon fra ukjent nummer om en fiolinbue vi har bestilt

Derfor svarer jeg da telefonen ringer like før klokken tre. Jeg er midt i en hetetokt, og har vondt i hele kroppen, klamrer meg til pulten min og venter bare på at dagen skal ta slutt. Og likevel velger jeg å svare på det anropet. Fordi jeg er svak og fordi jeg altså venter på en fiolinbue

Det viser seg å ikke være fra Hornaas, men fra Egmont. Som jeg jo har sendt en oppsigelse til tidligere i dag. På epost. For oppsigelser går det ikke an å administrere inne på Min side

Akkurat det kan jeg si mye om en annen dag, tror jeg

Hun som ringer er smørblid og leser fra et manus om at samtalen blir tatt opp og om dette er greit og om jeg har tid et lite øyeblikk og har jeg kommet til M? Siden jeg svarer med navnet mitt, har hun kanskje forstått det, eller? Jeg kjenner umiddelbart at jeg ikke syns det er greit og at jeg ikke har tid og veldig lite lyst, men jeg kommer jo fra et møblert hjem. Og er svak og midt i en hetetokt

Derfor må jeg sitte og høre på dette damemennesket som ramser opp alle fordeler med å godta hennes supre tilbud, der hun sletter det gode tilbudet jeg har fått på fem nummer og legger inn et mye bedre tilbud på elleve nummer. Hun er strålende fornøyd med både seg selv og tilbudet

- Ja. Sier jeg. Som en bekreftelse på at jeg har forstått hva hun tilbyr meg

- Men neitakk. Sier jeg i neste åndedrag. Et halvt sekund etter at hun visstnok har konkludert med at hun har solgt det inn

Sjelden er vel en selger blitt så overrasket over et neitakk. Hun tror nesten ikke sine egne ører. Og jeg holder på å dåne av varme og ønsker bare å bli ferdig med samtalen og skulle ønske jeg bare kunne legge på men så kommer jeg på at det er noe som heter alminnelig høflighet og lider meg gjennom enda noen flere høflighetsfraser og - ja jeg er helt sikker, og - nei det er ikke fordi bladet ikke er noe bra og - ja, jeg sa jo at jeg likte innholdet men - neitakk, jeg mener at jeg har lyst til å si opp

Hun er ganske mye mindre blid da vi legger på. Og jeg er helt utslitt. Og blek

Det kan da ikke være første gang noen sier opp et abonnement?

Heldigvis har jeg jo det siste bladet som kom i posten da, for nå kan det se ut som jeg blir liggende med influensa, og da er det jo veldig koselig å bla gjennom interiørblader