Den drømmen da

Joda. Man har jo kanskje en drøm

Når dagene liksom bare går og går, i samme tralten fra dag til dag. Stå opp - sende unger hit og dit - komme seg på jobb - sitte der i ørten timer - hente unger - lage mat - sende unger i seng - sløve foran tv

Da har man en drøm om at noe skal skje. Noe som kan gi litt energi. Litt forandring i de velkjente hverdagsrutinene

Noe man er i stand til å gjennomføre da, selvsagt, uten å måtte ofre for mye. Penger og tid

Jeg drømmer ikke om å seile jorden rundt. Eller klatre i høye fjell. Eller være hjemmeværende supermamma med rosa forkle og ferske boller hver ettermiddag, og fiskegrateng fra bunnen og unger som liker alt jeg serverer og er gode venner fra morgen til kveld

Jeg drømmer om å bare gjøre noe litt annerledes. Noe som lar seg gjennomføre. Ha muligheten til å sy litt mer, og kanskje se mine egne produkter  hengende i et butikkvindu, for eksempel

Og når den drømmen plutselig blir oppfylt. Det er da jeg må klype meg i armen og sjekke om jeg bare drømmer. Eller om det faktisk skjer

Og jeg får vondt i armen av all klypingen, for det skjer jo. Det er sant. Jeg er inne. På Skaperverket på Grünerløkka


For noen betyr det kanskje ikke så mye, men for meg betyr det masse. Jeg er stolt. Og ydmyk. Det er jo så mange flinke symennesker der ute. Og likevel får jeg være med i fellesskapet. Lille jeg

Og litt travelt blir det jo. Men det skal vi nok klare. For det tapper meg ikke, det gir meg energi

Vi ses vel på Skaperverket da, dere? I Markveien. Faktisk allerede neste uke

Kommentarer

  1. Å, så kult! Ja, dit skal jeg ta meg en tur neste gang jeg er i hovedstaden.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?