Drømmen om torp

Lørdag drar vi til Sverige for å harryhandle. Skikkelig harryhandling innebærer også kjøp av torp

Gutta vil flytte til torpet med det samme vi kommer dit. De vil kunne få sitt helt eget stabbur. Lykke. Helt til de oppdager at det kryr av maur rundt bena på dem. Da setter de seg i bilen og vil dra umiddelbart

Jeg ser potensialet i huset, selv om det vil være en enorm jobb å få det i stand. Det gjør nok mannen og. Helt til han tar seg en tur i kjelleren. I huset altså, ikke sånn mentalt. Der viser det seg å være full fest for mugg og sopp, og helt sikkert ganske helseskadelig

Det er litt dumt, egentlig. For selv om jeg aldri har ønsket meg hytte før, skjer det noe med meg for øyeblikket, det må ha med alderen å gjøre, og jeg har lyst på et rødmalt torp i de svenske skoger. Jeg innreder det allerede i hodet mitt, maler gulvene hvite, syr puter og pledd og går på loppis og finner asjetter og kopper

Men bare tanken på å skulle renovere noe i den kjelleren gjør at jeg nesten mister lysten på torp igjen. Det er en grunn til at det er latterlig billig, konkluderer vi med

Så helt skikkelig harryhandel blir det derfor ikke. Vi dropper torpet i denne omgang, og kjører heller innom Töcksfors og handler to kilo godteri og litt fläskfilet isteden, og lar drømmen om torp leve litt lenger som drøm og ikke som virkelighet

Derfor har vi i dag ommøblert hele stua hjemme. For noe må skje på innredningsfronten, og når det ikke blir et nytt hus å innrede, får vi gjøre det vi kan med det vi allerede har