Liebster blog award

Det er en stund siden sist, men jeg har fått sånne utmerkelser tidligere også. De går rundt som gode, gamle kjedebrev. Bortsett fra at jeg ikke lenger må sende sokker eller tyggispakker eller hva det måtte være, til avsender og de åtte neste på listen. Nå holder det å utlevere meg selv. Og det er jo ikke noe problem, føler jeg

Men det er jo hyggelig da, særlig å oppdage at nye følgere liker mine tekster. Det finnes faktisk folk der ute som jeg ikke kjenner, som leser bloggen min. Disse utmerkelsene, som denne Liebster blog award, er ment å skulle skape blest rundt blogger, særlig de litt mindre. Så selv om jeg føler at min blogg er stor og flott med fantastiske tekster, forstår jeg jo at jeg ikke har så mange lesere som mange andre

Denne utmerkelsen (jeg liker å bruke det norske ordet, jeg, fremfor award og sånn. Jeg forstår heller ikke helt denne Liebster award - man bør kanskje velge seg et språk, tysk eller engelsk? Derfor kjører jeg norsk)

Altså, denne utmerkelsen, får jeg fra Carina på Sandaker. Jeg kjenner ikke henne, hun kjenner ikke meg. Jeg fant henne en gang via Pias verden, tror jeg. Og siden jeg liker å utvide horisonten, følger jeg hennes tekster nå. Jeg følger henne også på Instagram. Og jeg følger Pia både her og der også

Man skal helst ikke lide av forfølgelsesvanvidd om man er på sosiale medier. I sommer kjente jeg igjen datteren til en dame jeg følger på Instagram, da vi var på badeland i Kristiansand. Jeg ga meg ikke til kjenne, av redsel for å virke gal

Altså. Jeg skal svare på spørsmål fra Carina. Mine svar kommer her:

1. Hvorfor startet du blogg og har den blitt slik du trodde den skulle? Evt hva ble annerledes? Tja. Jeg startet blogg fordi jeg har et voldsomt ytringsbehov. Og også som et motsvar til alle de lykkelige, rosa mammabloggene med cupcakes, hvite gulv og unger som aldri er skitne eller sure. For jeg har sjelden cupcakes, ikke hvite gulv (men det ønsker jeg meg altså) og jeg har ofte skitne og sure unger
2. Hva gjør du for å hente deg inn når du mister kontrollen og helst vil gi opp/flykte/spise en diger boks iskrem? Da gir jeg opp, flykter til et sted med is og spiser opp alt
3. Hva er din hemmelige drøm? Hvis jeg skriver den her, er den jo ikke lenger så hemmelig. Men det er egentlig ikke så farlig: Jeg skulle ønske jeg klarte å skrive en helt ekte bok og bli publisert på et helt ekte forlag. Med et opplagstall på over 1000. Og det aller kuleste ville jo vært å komme inn under innkjøpsordningen. Men den er jo et helt annet tema
4. Pleier du å fortelle folk at du blogger? Det kommer helt an på situasjonen. Jeg innleder ikke samtaler med det, liksom. - Hei, jeg er førti, bibliotekar og så blogger jeg. Jeg er ikke der... Men om det kommer opp i løpet av samtalen, er det ikke sånn at jeg ikke nevner det. Bloggen min er ikke hemmelig, og jeg er stort sett stolt av tekstene mine. Hvis ikke, ville jeg jo ikke skrevet dem
5. Hvor lenge har du fulgt bloggen min/følger du bloggen min? Bloggen til Carina har jeg fulgt siden før jul en gang
6. Hva er ditt bloggnavns opprinnelse? Hehe. Da jeg ble kjent med mannen, for sånn ca hundre år siden, omtalte han meg som Dragen. Da jeg ble mamma, ble jeg Dragemamma. Men egentlig er jo ikke det navnet på bloggen. Det er navnet mitt. Bloggnavnet Livets små underfundigheter, det bare falt ned i hodet mitt da jeg satte opp bloggen
7. Er menn sexy med hår under armene, er kvinner det? Det tenker jeg veldig sjelden på, egentlig
8. Hvordan vil dine venner beskrive deg? Tror du det er annerledes enn slik bloggleserne dine vil beskrive deg? Det er ikke godt å si. Jeg håper de vil beskrive meg som morsom, grei og hyggelig. Siden jeg sjelden skriver noe jeg ikke kunne sagt høyt i virkeligheten, vil jeg vel kanskje være den samme både i blogg og i egen høye person. Eller, høy er det kanskje ingen som vil beskrive meg som
9. Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der. Ja. En by. Jeg har selv bodd i Hamburg i to år. Det virker som det var nå nettopp. Det viser seg at det faktisk er blitt 20 år siden. Så jeg vil anbefale deg å dra til Hamburg. Hva man nå kan gjøre der, er jeg faktisk litt usikker på, siden det tross alt er så lenge siden jeg bodde der. Det har nok skjedd en del der de siste årene. Men uansett, Hamburg er en super by. Jeg tror jeg må dra tilbake dit snart. Definitivt
10. Fortell meg noe jeg ikke vet! Det er veldig mye veldig mange ikke vet. Med god grunn. Men jeg liker for eksempel ikke fårikål. Og jeg har faktisk bunad, men hater å bruke den. Så utypisk norsk som det kan få blitt, egentlig

Nå skal jeg liksom sende denne utmerkelsen videre. En grunn til at kjedebrev døde ut på åttitallet, var vel at de fleste jeg fikk, stoppet hos meg. Sånn er det litt med dette også. Jeg kan godt utlevere meg selv, og jeg syns det er morsomt å bli utfordret. Men jeg er ikke komfortabel med å sende det videre. Derfor oppfordrer jeg mine lesere til å ta initiativ selv. Send meg gjerne noen ord - om deg selv, om meg eller om været. I dag er det jo til og med et snev av sol

Så nå skal jeg ut. Fordi det faktisk er sol