Om å føle seg verdsatt

I helgen var det julemarked på Steinerskolen igjen. Jeg er - mer eller mindre frivillig - dypt involvert i den gjennomføringen. Jeg er ikke leder av det hele. Ikke offisielt. Men jeg klarer jo ikke å holde kjeft, så jeg blir en slags leder. Litt mot min vilje. Og i samarbeid med flere

Jeg ser egentlig ikke på meg selv som en typisk ledertype. Jeg er konfliktsky, men liker struktur. Jeg liker å vite at ting blir gjort, og er litt kontrollfrik. Derfor er det ofte enklest å gjøre det selv, fremfor å delegere. Jeg er skikkelig dårlig på delegering. Seriøst dårlig. Men når jeg gjør det, forventer jeg at ting blir gjort

Akkurat denne delen av markedet
delegerte jeg til noen andre

Og ting blir gjort. I stor skala. Det er ikke noe lite julemarked vi ror i land. Det er full fart og masse aktivitet, og ikke rent lite rigging og rydding både før og etter selve markedsdagen. Vi har fortsatt en vei å gå for å finne de optimale løsningene, men under markedet tror jeg ingen av de besøkende merker at ting ikke går hundre prosent på skinner

Jeg ønsker derfor å hedre alle de, foreldre og elever, som har gjort en strålende innsats i helgen

Som har stått trafikkvakt i flere timer fordi den som har vakten etter ikke dukker opp, og som ikke tør å overlate fotgjengerne helt til seg selv. Som har laget svelerøre på innfallsmetoden, etter å ha fått ingrediensene levert i deler - vær så god, lag røre! Som har kastet seg rundt og solgt nek selv om det egentlig var noen andre som skulle gjort det. Som har stått i time etter time og solgt boller, fordi så mange ville kjøpe og det var for få på vakt. Som har skrubbet og vasket skolen i etterkant av markedet. Som har fraktet halm og bord tilbake til barnehagen. Som har planlagt og forberedt ridderboden i hele høst

Jeg kunne fylt sider med alle som har gjort en flott jobb

For meg er det viktig at de som faktisk stiller opp på dette, helt gratis, og som legger masse tid og energi i å få et så bra arrangement som mulig, får en hyggelig tilbakemelding

Derfor har jeg i et par dager nå sendt meldinger og e-poster og snakket med folk, der jeg roser dem og takker for den flotte innsatsen. Det skal så lite til for å bidra til at noen føler seg verdsatt. Det ser jeg jo selv. Jeg føler at jeg har fått så mye positiv tilbakemelding på min egen innsats - men det er jo så mange andre som har gjort en like flott jobb

Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på tilbakemeldinger som: Du er en superstjerne! og Takk for alt du har gjort for klassen og skolen!

Jeg suger dem til meg, sparer på dem og gleder meg i all hemmelighet helt vilt over all rosen