Om fødebager og sånt

Jeg ser stadig diskusjoner på nett om fødselshistorier; hva man bør fortelle til førstegangsfødende og hva man bør utelate. Detaljer som revning og slimpropp og tre døgn med rier skremmer visst. Det store lykkelige øyeblikket der du får babyen lagt på magen din, og alt er bare rosa bomull, det er det man skal fortelle

For det er jo dumt å realitetsorientere litt. Eller?

Jeg ser nå at Fotballfrue har pakket fødebagen. Den er full av rosa fluffy tøfler, lekkert undertøy og en rosa hårføner. Nå er det sikkert sånn at hun faktisk har en rosa hårføner sånn til vanlig, så den skal jeg ikke henge meg opp i. Men om hun får brukt den på barsel, det er jo en helt annen sak. Det samme med rettetangen. De har sikkert stor bil, så hun kan pakke med seg det hun vil

Hun tenker jo på alt også. Om det er lurt å ha med en bikinitopp for fødsel i badekaret. Nå har det seg sånn, Caroline, at det kommer både damer og menn inn på føden, men de er stort sett interessert i en helt annen del av din kropp. De er ikke så blyge, og bryr seg nok ikke om en bar pupp eller to. De er profesjonelle på sitt område. For å være helt ærlig, må du også kaste alle hemninger når du er på føden, Caroline. Det er ikke som på film. Hvor de presser en gang og vips, har de en frisk og ren og pen liten baby på magen. Det er ikke sånn. De pusete tøflene blir lett fulle av fostervann. Det kommer blod og fostervann og deler av annet unevnelig ut av deg, om du vil det eller ikke, sammen med den skrukkete og blåaktige babyen

Det er helt greit for meg at fotballfruer og andre fruer pakker med seg matchende hipstertruser og amme-bh-er, fluffy tøfler og kanskje en morgenkåpe, i Gucci-bagen sin. Og ting som skal trekke magen sammen og få hoftene tilbake på plass. Kjør på. Men Caroline, magen din er fortsatt mindre enn min, og jeg er ikke gravid en gang

Og tre timer etter fødsel finnes det viktigere ting i livet enn om magen fortsatt henger, og om buksa og bodyen på babyen matcher. Det er mangel på søvn, såre pupper, vonde sting der-du-vet, barseltårer, mye adrenalin og glede over den lille skapningen som du faktisk har presset ut

Caroline har pakket med eget dopapir. Det er sikkert lurt. For dopapir er liksom det første man tenker på etter en fødsel. Eller, når jeg tenker etter, var ikke det et tema for min del. Når man har gått et døgn uten å ha vært på do, er det igrunn det samme hva slags papir man bruker. Da er lettelsen så stor at man kunne brukt sandpapir. Som et lite tips her, er det lurt å kanskje ikke bruke papir i det hele tatt. Hånddusjen er helt grei

Det som er litt synd, er at fotballfruer og andre fruer, som har så mange unge lesere hver dag, kan gi dem (altså leserne) et bilde av en fødsel som er veldig fjern fra virkeligheten. For det er ikke så viktig hvilke tøfler du har med deg, eller om amme-bh-en matcher resten av undertøyet. De små bindene du har pakket, er nok enorme til vanlig, men etter en fødsel er det behov for noe mer enn Libresse. Og de passer ikke i rosa hipstertruser. Det kan være lurt å trekke i nettingtrusene sykehuset tilbyr, de har dem der av en grunn. De har erfaring med dette. Det ser ikke lekkert ut, men så trenger du ikke se så lekker ut heller, faktisk. Det er ikke deg besøket er interessert i. Det er babyen. Som kan ligge i bare bleia og likevel være offer for høylytt beundring. Du kan bare sitte der du har fått satt deg ned, og la dem beundre. Du klarer likevel ikke reise deg igjen, det gjør nemlig for vondt i stingene

Så kjære alle førstegangsfødende: lykke til. Det går over. Om noen år kan dere igjen bruke tid og krefter på å matche undertøy, file negler og legge øyeskygge i timesvis. Det er mulig dere mener det er greit å kombinere dette med en baby, og lykke til med det - men det kan faktisk skje, om du vil det eller ikke, at du får et litt annet fokus i livet enn rettetang og smokey eyes

En periode er den daglige dusjen en luksus du nesten ikke rekker