Utbrent? Jeg?

Å sitte på jobb og hele tiden smile og være imøtekommende er slitsomt. Særlig de dagene jeg bruker mye energi på å få opp to morgengretne unger. Da er jeg litt på hæla allerede når jeg kommer på jobb klokken åtte

Jeg har en jobb hvor jeg hele tiden må være imøtekommende. Rett og slett. Og egentlig er jeg det. Helt til jeg ikke er det lenger. Da er jeg uhyggelig. Og jeg merker det selv. Da har jeg ikke en gang lyst til å svare på spørsmål. Jeg har ikke lyst til å bruke stemmen. Jeg har ikke lyst til å se på de som kommer inn en gang

Nå er jeg sykemeldt. Utbrent, sier legen. Det er en sånn ting andre blir. Ikke jeg

Men jeg forstår hva hun mener, legen, når hun setter en sånn diagnose. For jeg sitter i sofaen og glor apatisk ut i luften. Selv om jeg har planlagt å sy. Eller rydde. Eller bake. Eller lese en bok

Jeg sitter og glor og tenker: Hvis jeg skal sy, må jeg tre maskinen med ny tråd. Det orker jeg ikke nå. Jeg kan sikkert sy en annen gang

Jeg sitter og glor og tenker: Hvis jeg skal rydde, må jeg finne noe å putte alt rotet i. Det orker jeg ikke nå. Og rotet går jo ikke sin vei. Jeg kan rydde en annen gang

Jeg sitter og glor og tenker: Det går sikkert greit å bake en annen dag, jeg har jo ikke sagt til noen at jeg har planlagt å lage en kake

Ifølge legen er jeg altså på grensen til utbrent. Og jeg har ikke en depresjon. Det er jo greit å vite. Jeg sitter ikke hjemme og griner. Men jeg gjør ikke så mye annet heller

Bortsett fra å tenke på alt jeg skulle gjort

Kommentarer

  1. Usj, ja... Gjenkjenbart... :/
    Ønsker deg snarlig bedring og gode stunder!

    SvarSlett
  2. En psykolog jeg hørte en gang kalte det utladet. Det betyr at det er mulig å lade seg opp igjen. Inntil det skjer er det helt normalt ikke å orke noe som helst.

    SvarSlett
  3. Så godt du har en lege som tar tak før du er helt utbrent! Det er lurt å stoppe før, sånn av egen erfaring. Ønsker deg gode dager og gode stunder, mest sannsynlig vil du etterhvert orke litt etter litt mer :) God bedring!

    SvarSlett
  4. Det er lenge siden jeg har lest på bloggen din nå, så jeg så ikke dette før -ja, nå. Leit å høre dette, Marita! Men fint at legen din er fornuftig og sykmelder deg før du er helt i bånn. Håper du klarer å slappe av og ta vare på deg selv (selv om jeg har hørt rykter om at diverse julemarked tar mye tid og krefter...). Tenker på deg! :)

    SvarSlett
  5. Huff skikkelig kjipt å bare ikke orke noe... Kjenner den så godt, håper du klarer å slappe av og bli kvikk og rask fort!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?