Lucky 7

Samtale ved middagsbordet hos mormor og morfar i vinterferien:

Mormor: ... noe med tatovering (Jeg husker faktisk ikke hvordan det kommer opp, men det er hun som starter det hele)

Jeg ser at det klikker til oppe i hodet på sønnen, siden vi faktisk har snakket om tatovering tidligere på dagen. Jeg prøver å kommunisere med tause signaler om at han ikke trenger å nevne noe om den samtalen akkurat i dag

Men neida. Tankeoverføringer er visst ikke pensum på Steinerskolen

Sønnen: Mamma skal få tatovering!

Mormor (fnyser): Neida, det skal hun ikke! Det får hun ikke lov til

 Mormor glemmer egentlig litt her at mamma er snart 40, relativt selvstendig og voksen nok til å bestemme selv

Sønnen: Jamen, hun skal det. Bestevennen hennes har bestilt time for henne i dag

Bestevennen! Når man er åtte er livet delt opp i bestevenner og ikke bestevenner. Men for all del, hun er en bestevenn altså. Også etter dette

Tante (tørt): Ja ja, nå blir du kastet ut av familien igjen!

Da jeg var 20 fikk jeg ring i nesen. Det oppdaget min morfar midt under julemiddagen, og ba umiddelbart om at jeg ble kastet ut av familien. Så det er jo nærmest som en familietradisjon å regne

Mormor: (til sønnen) Hun skal ikke det! (til meg) Du skal jo ikke det! Hvorfor i alle dager skal du tatovere deg?

Jeg er stort sett, det meste av tiden, et fornuftig og rasjonelt menneske. Så tatovering er en veloverveid, fornuftig og rasjonell handling. Absolutt.

Jeg: Jo altså. Det er sant. Jeg hadde tenkt til å gjøre det 15. februar, i forbindelse med den tatoveringsgreia til inntekt for Barnekreftforeningen. Men det var veldig mange andre som ville det da, så jeg fikk ikke time. Og nå har altså kollegaen min, eller bestevennen om du vil, bestilt time for meg. Så da kan jeg liksom ikke si nei heller, da. Stakkars henne, sånn skuffelse om jeg sier nei!

Så tante (altså søster) bookes for å tegne fyllesyk ugle, og mor drar på tatoveringssjappe for første gang i sitt liv.


Jeg overlever. Det er ikke godt, men jeg har vært med på verre. Som kollegaen minner meg på: Jeg har tross alt født to barn. Og har nå den søteste fyllesyke ugla på leggen. Til og med den tøffe tatovøren syns den er ultrakul

Selv om han fnyser litt da jeg spør om den kanskje er litt stor. Den er visst ikke det

Kommentarer

  1. Pia13. mars 2013 kl. 21:36

    Grattis! Den var søt!

    SvarSlett
  2. Kjersti15. mars 2013 kl. 08:47

    Nei, så kult! :)
    Ellers var det mange morsomme poeng i teksten her, du... Kastet ut av familien er bra! Jeg pleier å si til Jon-Erik at jeg skal gjøre ham arveløs, men svaret han er "du har jo bare gjeld uansett". Så da så.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår ...
Les mer

Kan du sette på kaffen?

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Les mer

Snøvlete

Når du ikke orker å lage middag for det har vært for mye mas den siste tiden, går ut og spiser og havner ved siden av to damer som høylytt diskuterer den enes datingliv, og hun blant annet sier -  Jeg drakk en skikkelig god vin, jeg skal kjøpe den igjen, for ofte blir jeg litt snøvlete av vin, men det ble jeg ikke av denne Det var litt masete å spise ute også. Men jeg slapp i det minste å rydde av bordet
Les mer