Vaktlister

Nei, jeg er ikke lenger så rolig og avbalanser og i rute som jeg var her for noen dager siden. Jeg må innrømme det. Jeg er stresset og urolig og drømmer om excel og vaktlister og filtrering av informasjon på klasse, navn og antall barn ved skolen. Jeg kjenner snart alle navnene på alle foresatte ved skolen til sønnen, og vet hvor mange barn de har. Jeg kan koble foreldre sammen med foreldre, og foreldre med barn, barn med andre barn og snart også besteforeldre. Mannen oppdager en pappa uten barn i en klasse, og det tar oss en liten stund å forstå hva som er skjedd der. Barnet er selvsagt oppført med mamma, pappa og stefar. Sånn er det i samfunnet nå om dagen. Da jeg var liten, hadde de aller fleste en mamma og en pappa og et søsken. De bodde på samme adresse og hadde samme etternavn. Nå er det mine, dine, våre, gjerne med litt forskjellige etternavn som ikke kommer under hverandre i filtreringen. Derfor blir noen foreldre satt opp med vakt på både bakeri og delikatesse samtidig, mens ektefellen skal passe et bål og selge billetter til ponniriding. Det blir ikke mange igjen til å passe barna da. Vi plasserer så godt vi kan, og hvis noen har innvendinger kan de få lov til å lage den vaktplanen selv. For det er ikke gjort i en fei, det er sikkert og visst. Disse 20 timene med dugnad som foreldre skal stille opp på i løpet av et år, de har vi nå gjort unna for et par år, på en uke. Jeg ser små celler for mitt indre døgnet rundt, celler inneholdende kryptisk informasjon som Transport, Bål 113, Delikatesse, Tellekontor, og tenker på alt som kan gå galt, alle vaktene jeg kan glemme og all forvirringen som kan oppstå. Jeg er lykkelig over å kunne slette Kakao for å frigjøre flere folk, og jeg ler litt av formuleringen Glaserte epler og pølser, og satser på at de som skal selge epler og pølser forstår at det kun er eplene som glaseres. Men det rare er, at om en uke er alle vaktene plassert og alle foreldre har en oppgave (eller tre) og jeg har glemt litt av stresset det var.
 
Dette er ikke ment som en klage. Det er kun en forklaring på hvorfor jeg virker litt fraværende og avlyser det meste frem til etter julemarkedet. Etter 2. desember har jeg et liv igjen. Da har jeg landet. Da skal jeg gjøre alt jeg ikke har tid til nå; julekort, julegaver, pepperkaker, kino med gutta.
 
Når det er sagt, kan jeg anbefale alle å ta seg en tur på Steinerskolens julemarked 1. desember. Her blir det bål, grillet lam, masse kaker og bakverk, salater og annet godt, pepperkaker på pinne, julesild i små, eksklusive porsjoner, kranser, julepynt, spennende gaver til slekt og venner, underholdning, dokketeater, fakir, ja, det meste egentlig. Hvis folk møter opp på vaktene sine da.
 
Så kan alle besøkende kose seg, men gjerne ha i bakhodet at det ligger masse jobb bak å gjøre det til den opplevelsen det er, og at ingenting skjer helt av seg selv.

Kommentarer

  1. Mye skalmpå plass for et stort arrangement. Vi skal besøke Steinerskolens messe i Moss, som vi alltid gjør. Liker stemningen, så det har vært en tradisjon for meg i mange, mange år :
    Lykke til med arrangementet !
    Takk for hilsen hos meg! Jeg har bare lest diktsamlingene til Margaret S, men har romanene hennes liggende. De skal leses

    SvarSlett
    Svar
    1. Da kan du glede deg til trilogien, som jeg ikke husker hva heter

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?