Party for everybody

Oppsummeringen av alle bidragene i vårens musikkonkurranseeventyr gjør meg ikke noe mer begeistret enn hoveddelen av showet.

Det er virkelig et stort gjesp - hele programmet.

De russiske babuskhaene er jeg ikke helt sikker på om jeg skal le av eller gremmes over. Jeg klarer fortsatt ikke bestemme meg. De vinner jo sikkert. Fordi de er så sjarmerende og annerledes.

Den greske ligner på den tyske som vant for noen år siden, gjør den ikke?

Den svenske er helt feil - jeg føler liksom at det mangler noe, jeg sitter og venter på høydepunktet, men det kommer ikke. Jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor det er årets favoritt. 

Men etter å ha hørt resten, forstår jeg forsåvidt ikke hvordan noen i det hele tatt skal klare å vinne dette. Ingen utmerker seg. Ingen gir det lille ekstra. Ingen er morsomme. Bortsett fra de russiske bestemødrene, kanskje. Eller ikke.

De der irske er bare rare. Og hva skjer med England?

De aserbaijanske vertene er bare rare, og jeg vet ikke om jeg takler dette lenger.

Tooji er pen. Han må dessuten være deltakeren med flest tenner. Og han tyske er kjekk. Men der stopper det vel med høydepunkter.

Da Grand Prix ble avholdt i Norge for et par år siden, heiet jeg på pauseinnslaget. Kanskje høydepunktet kommer nå da, i pausen. Med presidentens svigersønn og alt mulig.

Nei. Dessverre. Ikke noe høydepunkt her heller. Og med alle disse dype intervjuene, blir det bare verre og verre. Det hjelper ikke en gang at verten kan si Tusen takk på norsk.

Jeg går og legger meg. Lykke til, måtte den beste vinne. Eller i dette tilfellet, den minst dårlige.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer