Julestria

er avlyst for i år.


Jeg orker ikke. Jeg har ingen fine bilder til julekort. Jeg har ikke lyst til å vaske under sofaen. Jeg har planer om å bake pepperkaker, men vi får se om det skjer.


Jeg har heller sydd litt. Så noen blir fine i julen.




Kommentarer

  1. Barbros lille atelier14. desember 2011 kl. 23:22

    Det er viktig å være fin i julen. Sånt legger man tross alt merke til, ingen som legger merke til om du har vasket under sofaen, så det er bare å la hybelkaninene formere seg:-)
    Jeg skulle gjerne hatt matchende pakker under treet jeg og, hi, hi:-) Jeg innrømmer at jeg prøver å kamuflere de pakkene med aller kjipest innpakning...

    Lykke til med førjulsinnspurten! og tusen takk for koselig kommentar!

    Klem

    SvarSlett
  2. Villblomsten16. desember 2011 kl. 19:16

    Å gjøre det man vil - er vel det aller viktigste :-)
    Pga sykdom ..
    så blir det ikke så mye gjordt her i huset heller :-)
    men jeg prøve å ha ett avslappet forhold til det :-)
    og tenker at det er bedre jeg er avslappet og er med ungene - enn at alt er på "stell" før jul :-)

    Så kos deg - senk kravene og slapp av :-)
    "jul blir det lell"

    SvarSlett
  3. Villblomsten16. desember 2011 kl. 19:17

    Hei igjen :-)
    Bare ett lite tips :

    Barneboden trekker Gavekort på 200,- kr
    Ny sjangse - Hver måned
    ALLE som har link til www.barneboden.no på bloggen sin er med i trekningen :-)
    Se mer info : http://barneboden.blogspot.com/
    eller på Facebook

    Vil du være med ?
    de har litt klær til dame også :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hverdagslykke

Alle som har hatt baby kjenner følelsen. Situasjonen der du endelig, etter mye strev og slit, har fått den lille til å sove (eller egentlig har han sovnet av ren utmattelse). Du sitter der, i en vond stilling og må egentlig tisse, med tør ikke røre deg, knapt trekke pusten. Du tenker Ja dette var jo slitsomt, men det er jo også litt koselig å sitte her, med en varm liten kropp på fanget, med sovepust og røde roser i kinnene Og så går det mange år. Til du en dag opplever at han som nå er blitt 1,80 lang og ikke lenger har røde runde kinn, frivillig kommer frem fra gjemmestedet sitt. Sent på kvelden. Og han kryper opp i sofaen, bruker knærne dine som ryggstøtte, og snakker, helt uoppfordret, om noe som har skjedd på skolen. Om Kim Jong-Un og forholdene i Nord-Korea. Om frykten for at han kanskje egentlig lever i Truman show. Og hvor vanskelig det er å forstå at universet er uendelig og det må jo stoppe et sted ellers blir jeg gal, mamma, av å ikke forstå. Du sitter der da, og tør nesten
Les mer

Sosial kompetanse

Da sønnen var liten og gikk i barnehagen, var det meste et problem. Han satt for stille under måltider - der de andre sto på bordet og kastet mat på hverandre, trakk han seg unna. Han gikk bort hvis det ble krangling, og istedenfor å slå ønsket han å løse problemer verbalt. Vi snakket for avansert med ham, og vi tok ham med på teater - dette var ikke bra for små barn. Han hadde både for grovt brød og for variert frukt i matboksen. I tillegg til en haug andre rare tilbakemeldinger. Avdelingsleder hadde oss inne til samtale for å forklare oss alle disse problemene. Og konkluderte med at det kom definitivt til å bli problemer med dette barnet, han ville bli fullstendig sosialt inkompetent. I går var jeg på samtale med sønnens lærer på videregående. Han får gjennomgående gode karakterer. Han er spesielt god i fag hvor han må kunne argumentere og spille på lag med andre. Han er en god venn og en flott person å ha i klassen, trygg og vennlig mot alle, han deltar aktivt i alle fag og han er e
Les mer

Peis og lystgass

Har du barn og røykvarsler, er det lurt å lære dem hva de skal gjøre hvis den går av - og hvor de skal ringe om det faktisk brenner. For eksempel hvordan ta ut batteriet. Og forklare at det kan være en ide å lufte hvis de røyklegger hele huset. Ta gjerne en liten runde om å være forsiktige med rus og ild, både i kombinasjon og også hver for seg. Naboen leier ut, annenhver uke. Denne helgen til unge jenter på bytur. Uten noen som helst peiling på fyring i peis, røykvarslere og hvordan oppføre seg i en krisesituasjon. Etter femten minutter illsint piping måtte jeg i går ettermiddag gå ned og koble fra batteriet. Da sto hun der, med tårer i øynene av all røyken, og ante ikke hvordan hun skulle få røykvarsleren til å holde opp - for hun hadde jo koblet den fra. Altså, det er riktig at hun hadde plukket den ned fra taket. Det er bare det at batteriet fortsatt satt i. Kaminen sto åpen, bortsett fra spjeldet, det var selvsagt lukket, ingen vinduer var åpnet, og jeg måtte nærmest gå etter lyde
Les mer