Bibliotekaren anmelder

Med jevne mellomrom kommer en ny bok i en serie av Janet Evanovich. Jeg bestemmer meg hver gang for at dette blir siste gang jeg orker å lese om Stephanie Plum, da det stort sett er den samme historien om og om og om igjen.

Hver gang må jeg ut og kjøpe den neste boken. Jeg leser dem på engelsk. (Jeg tror egentlig ikke de har slått så veldig an i Norge, og bare noen av de første er oversatt). Men - engelsk funker helt greit det.

Bøkene er supersimple, men underholder meg den korte stunden det tar å lese dem. Gal bestemor med revolver, tykk eks-hore og en veldig klønete dusørjeger med litt for mange menn - jeg ler i alle fall. Ofte veldig høyt.

Og ser for meg de forskjellige personene. Det er her jeg nå får problemer. For Stephanie går til filmen. Og jeg vet ikke om jeg skal glede eller grue meg. Nå har jeg sett traileren, og jeg tror jeg gruer meg.

Katherine Heigl som Stephanie? Ok, kan til nød funke.

Debbie Reynolds som grandma Mazur? Nei nei nei!! Grandma Mazur er bitteliten og tynn, med lilla hår og store, amerikanske mafiabriller.

Stephanies av-og-på-kjæreste, Morelli, har jeg et bilde av i hodet. Jeg kommer bare ikke på hva han heter. Han er skuespiller, mørk og med krøller, og han spiller nok i en krimserie. Uansett, det er ikke ham de har valgt i filmen.


Og høydepunktet; Ranger. Mørk, mystisk og veldig hot - jeg er sikker på at forfatteren har Antonio Banderas i tankene når hun skriver. Og så ender de opp med en sånn fløtepus. Nei nei nei!

Den eneste som så langt virker perfekt, er eks-horen Lula. Tykk og afroamerikansk, ofte kledd i leopardmønstret spandex. Hun ser sånn ut.

Så gjenstår det å se da, om jeg klarer å la være, eller om jeg rett og slett må se hvordan Stephanie er på film. Til tross for at Antonio ikke en gang har en bitteliten birolle.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer