Politisk kvarter

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke være politisk eller alvorlig her i bloggen min. Jeg vil ha et sted hvor det er fritt, et sted som er morsomt, lett og ledig, hverdagslig. Ikke alvorlig og trist. Litt også fordi jeg ikke vil støte noen eller prakke på noen mine holdninger. For de er mine, ikke alle andres. Uenig med mange, helt sikkert, men det har jo vært en del snakk om ytrings- og talefrihet i Norge i det siste, og er ikke det bra? Det er vel kjedelig om alle er like?

Men - i noen sammenhenger klarer jeg ikke la vær å være litt alvorlig, litt politisk. Jeg oppdrar to små barn, og har som mål at de blir tolerante og omgjengelige fyrer, uten fordommer og med venner fra alle kulturer og sosiale lag. Så langt fungerer det bra. Vi bor i et multikulturelt område, og har naboer og venner fra fjern og nær. Bergljot er et rarere navn enn Abdirahman, og halal er et kjent ord i vårt vokabular.

Hva skal jeg fortelle barna mine, når de begynner å følge med, når de forstår at mennesker blir hetset fordi de er en del av en gruppe? Når en muslim får skyld for det en annen muslim har gjort?

Jeg er ingen tilhenger av Frp og Siv, men ser jo også at det ikke er noe hun kan gjøre med bombemannen fra 22. juli. Bare fordi han tidligere har vært knyttet til Frp betyr ikke det at alle partimedlemmer er potensielle bombemenn. Nøyaktig på samme måte som at alle mine muslimske naboer ikke er terrorister, bare fordi det finnes noen som er det.

Da bomben gikk av, tenkte mange: Muslimer. Terror! Og blir redde for naboen og drosjesjåføren og damen med hijab på butikken. Og går til angrep på uskyldige mennesker på gaten. Det viser seg at gjerningsmannen er hvit og norsk. Det er ingen som har gått til angrep på min mann, som er høy, blond og blåøyd. Så hvorfor er alle muslimer ett, mens hvite menn er individuelle? (Kanskje bortsett fra Frp-ere, som i alle fall i avisene blir nevnt i samme setning som en gal mann).

Hvert menneske er et eget individ, og kan ikke sammenlignes med andre på bakgrunn av etnisitet, kultur, religion eller legning. Det er viktig for meg å videreføre til mine barn. Det har jeg lært hjemme, og det skal de lære.


Inntil videre er vi heldigvis bare på et nivå hvor det å leke med jenter er utfordring nok.