Blogging en torsdag morgen

Jeg har nå faktisk skrevet hundre blogginnlegg. Små og store, alvorlige og morsomme. Gode og dårlige. Mest om barn, en del om hverdagen, litt om jobb og bittelitt om politikk og litt mer seriøse emner. Men det er ikke mye seriøst her. Og jeg vil ikke at det skal være det heller, jeg vil underholde. Det er nok av triste og alvorlige og seriøse saker andre steder.

Derfor vil det ikke komme noe om Maria Amelie hos meg. Ikke noe om mullah Krekar. Ikke om ung jente som blogger om kreftsykdommen sin, men som kanskje ikke har kreft likevel. Ikke noe om sukker og karbohydrater.

Det er ikke det at jeg ikke engasjerer meg i det. Jeg har meninger og holdninger, men jeg har ikke tenkt til å legge disse inn her. Her vil jeg være overfladisk og morsom. Noen pustepauser fra alt alvoret må man få lov å ha

Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg blogger. Hvorfor bruker du så mye tid på det, når du har små barn og det er masse annet du kan bruke tiden på? Ja, hvorfor? Fordi jeg har lyst til å skrive. Jeg har masse ord og setninger i hodet mitt, som jeg må få ut. Og da kan man jo velge da, for skrivebordskuffen (som det het i gamle dager) eller for offentligheten. Med internett er jo alt blitt så offentlig. Jeg bruker faktisk ikke lang tid på å skrive. Det går ikke på bekostning av noe annet, det kommer i tillegg. Og jeg tenker faktisk før jeg legger ut. Jeg har mine helt egne regler og retningslinjer. Så er det opp til hver enkelt om de vil lese, jeg vil ikke tvinge noen til det. For meg er hver leser en veldig hyggelig bonus.

Nå sitter jeg her og venter på at jeg skal til tannlegen, koser meg med kaffe i min nye Bodum presskannekaffekopp og leser om alvorlige og triste og veldig seriøse ting i avisen. Jeg tror jeg heller må sy en kjole, det er mye hyggeligere.

Ha en fortreffelig dag, med eller uten kaffe i Bodumkopp!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer