På nattbordet

I aviser og magasiner er det ofte intervjuer med kjendiser, som blir spurt om hva de har på nattbordet akkurat nå. De svarer da: Siste boken om Arne Treholt. Jonas Gahr Støres selvbiografi. Bind to i Millennium-trilogien. En bok om skatterett. Sånne veldig kjedelige og forutsigbare ting. Leser folk virkelig boken om Arne Treholt på sengen? Kanskje for å sovne fort? Eller er det fordi de tror jeg blir imponert?

Jeg vil også bli stilt spørsmålet. Hva har du på nattbordet nå? Hos meg er svaret mye mer variert: Et Tom og Jerry-blad. En bok om Albert Åberg. En leseløve. Jeg, av Svein Nyhus. En krim av Val McDermid. Ungdomsromanen Elsker, av Sverre Knudsen. Historien om herr Roos, på svensk, av Håkan Nesser. Märthas eventyrbok. En vekkerklokke. En leselampe. To legomenn. En blinkende plastdings fra Burger King. Musus (en blå tøymus sønnen fikk da han ble født). En up-and-go. Og en muffinsform i silikon.

Så blir kjendisene spurt om hvem de har lyst til å stå fast i heisen med. De vil stå der med Jens Stoltenberg. Eller Jonas Gahr Støre. Eller en heismontør, noen svarer gjerne det for å være morsomme. Hva har de egentlig tenkt at den montøren skal gjøre inne i heisen da, når den står fast? Og har en heismontør alltid med seg verktøyet sitt?

Jeg vil også bli spurt om hvem jeg vil stå i heisen med. Jeg vil stå der med Albert Åberg. Eller Tom og Jerry. Eller et par legomenn. Og i vesken har jeg helt sikkert en bleie og en muffinsform i silikon. Tilfelle noen medpassasjerer får behov for det, mener jeg.


Hvem vil du stå i heisen med? Og hva har du på nattbordet, akkurat nå?

Kommentarer

  1. Skolelyst21. oktober 2010 kl. 22:26

    Virker som det er litt av hvert interessant i bloggen din.
    Som bibliotekar er du velkommen til å kommentere hos meg også. Hva synes du for eksempel om Leseløve-bøker og den nye Løveunge-serien?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår ...
Les mer

Kan du sette på kaffen?

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Les mer

Snøvlete

Når du ikke orker å lage middag for det har vært for mye mas den siste tiden, går ut og spiser og havner ved siden av to damer som høylytt diskuterer den enes datingliv, og hun blant annet sier -  Jeg drakk en skikkelig god vin, jeg skal kjøpe den igjen, for ofte blir jeg litt snøvlete av vin, men det ble jeg ikke av denne Det var litt masete å spise ute også. Men jeg slapp i det minste å rydde av bordet
Les mer