Otto

Vi har hatt besøk i helgen. Av Otto

Otto er ikke et nesehorn. Otto er en hund. Eventuelt en teddybjørn, det er ikke så lett å se forskjell.

Han har masse brune krøller og en buskete bart. Han logrer og smiler og koser, og tigger mat så fort vi nærmer oss kjøkkenbenken. Ikke lukter han sånn veldig hund heller, noe jeg setter særlig pris på

Hjemme hos oss er det helt perfekt med sånne lånehunder som Otto, siden bare 1/4 av husstanden har aktivt lyst på hund. Ved å låne, får vi dekket et behov uten det fulle ansvaret som følger med å eie. Og han som ønsker seg hund så veldig, får se hvor mye jobb det faktisk er. Selv om det ikke er han som er ute klokken 07.10 for en liten tissetur.

Han bjeffer så fort han hører en lyd, og henger i sofaen og varsler at det er fugler og ekorn i skogen. Tilfelle vi ikke har sett det, liksom. Flaks for oss at rådyrene har holdt seg unna denne helgen.

Og når vi skal sove, har han og minsten to forskjellige planer.

Minsten vil ha ham med opp i sengen. Otto vil ikke det.

Otto vil nemlig ligge på gulvet ved min seng. Hvis jeg ikke umiddelbart responderer når han kommer snikende, står han der med snuten på sengekanten og bare ser på meg, til jeg skvetter og strekker ut en arm. Armen må ha kontakt hele natten. Det minner meg om da guttene var baby og jeg hadde sprinkelsengen så nær at jeg bare kunne legge hånden på magen hvis de våknet.

Jeg som trodde jeg var ferdig med sånne våkenetter. Flaks for Otto at han er så søt

Kommentarer

  1. Åshild9. september 2019 kl. 07:51

    Vi har også en lånehund nå. Jeg tror at min mann måtte gjøre det samme som deg i hele natt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer