I går kveld gråt jeg meg gjennom en episode av Ønskebarn , på TVNorge. Selv om jeg aldri har hatt problemer med å bli gravid, snarere tvert imot, må man vel nesten si, er det ikke vanskelig å bli revet med av alle følelsene de viser i serien. Ære være alle de som stiller opp, de byr på seg selv Jeg ønsker meg barn, og får et barn, og tenker aldri mer. Det holder med han her! Så blir jeg gravid igjen, for det blir jo jeg, og selv om han ikke var helt planlagt, er han hjertelig velkommen Nå har jeg disse to. Som er mine store fine gutter. De beste i verden. De er mine ønskebarn Som til tider gjør meg gal. De sliter meg ut, de krangler og egler, terger hverandre så tårene spruter og mamma får vondt i både hodet og hjertet. De er egenrådige og sta, og til tider ganske umulige Som kan være mammas beste gutt, kosete og hyggelig. Som kan være greie med hverandre, hjelpe hverandre og lære av hverandre Som i dag - Storebror, kan du lære meg å spille sjakk? - Ja.