Innlegg

Viser innlegg fra september, 2014

Min sønn pragmatikeren

Bilde
Sønnen:  - I tysken i dag skulle vi tegne det vi ville tatt med oss til en øde øy. En kompis valgte tusen pakker med fiskepinner. Jeg tegnet en fiskestang Jeg:  - Ja, det var jo ganske lurt da! Sønnen:  - Det lureste ville jo egentlig være å ta med en båt Jeg regner med han kommer til å klare seg greit her i livet

Den drømmen da

Bilde
Joda. Man har jo kanskje en drøm Når dagene liksom bare går og går, i samme tralten fra dag til dag. Stå opp - sende unger hit og dit - komme seg på jobb - sitte der i ørten timer - hente unger - lage mat - sende unger i seng - sløve foran tv Da har man en drøm om at noe skal skje. Noe som kan gi litt energi. Litt forandring i de velkjente hverdagsrutinene Noe man er i stand til å gjennomføre da, selvsagt, uten å måtte ofre for mye. Penger og tid Jeg drømmer ikke om å seile jorden rundt. Eller klatre i høye fjell. Eller være hjemmeværende supermamma med rosa forkle og ferske boller hver ettermiddag, og fiskegrateng fra bunnen og unger som liker alt jeg serverer og er gode venner fra morgen til kveld Jeg drømmer om å bare gjøre noe litt annerledes. Noe som lar seg gjennomføre. Ha muligheten til å sy litt mer, og kanskje se mine egne produkter  hengende i et butikkvindu, for eksempel Og når den drømmen plutselig blir oppfylt. Det er da jeg må klype meg i armen o

Oups

Bilde
Og i dette øyeblikk går det opp for meg at jeg ligger an til å bli hun der litt snåle, som viser frem uglesamlingen med 823 forskjellige varianter i Allers

Disse ønskebarna

Bilde
I går kveld gråt jeg meg gjennom en episode av Ønskebarn , på TVNorge. Selv om jeg aldri har hatt problemer med å bli gravid, snarere tvert imot, må man vel nesten si, er det ikke vanskelig å bli revet med av alle følelsene de viser i serien. Ære være alle de som stiller opp, de byr på seg selv Jeg ønsker meg barn, og får et barn, og tenker  aldri mer. Det holder med han her! Så blir jeg gravid igjen, for det blir jo jeg, og selv om han ikke var helt planlagt, er han hjertelig velkommen Nå har jeg disse to. Som er mine store fine gutter. De beste i verden. De er mine ønskebarn Som til tider gjør meg gal. De sliter meg ut, de krangler og egler, terger hverandre så tårene spruter og mamma får vondt i både hodet og hjertet. De er egenrådige og sta, og til tider ganske umulige Som kan være mammas beste gutt, kosete og hyggelig. Som kan være greie med hverandre, hjelpe hverandre og lære av hverandre Som i dag - Storebror, kan du lære meg å spille sjakk? - Ja.

Det multikulturelle møtet

I 1997 var jeg på et julebord på jobben. Der møtte jeg en høy, kjekk mann. Jeg sleit litt med å forstå hva han sa til å begynne med, men jeg tenkte at det kanskje ville gå seg til etter hvert, hvis jeg bare anstrengte meg litt. Man må jo tross alt se mulighetene, ikke hindrene Jeg: utadvent og meget pratsom. Han: sindig, stille og rolig. Men når han sa noe, var det både smart og morsomt På tross av disse kulturelle og språklige utfordringene, er vi i dag gift på niende året, vi har to barn og rekkehus. Han har tilpasset seg den østnorske levemåten, og er nå nærmest uten spor av sørlandsdialekt Det er bare litt skarring som henger igjen (Dette som et svar til NDLs vanvittige twittersak i dag)

Om hyller og vin og slikt

Bilde
- Voffår er det så rotete her 'a? Spør minstens kompis Minsten er ganske fornøyd og forklarer at vi akkurat har fått en ny hylle, så det er isopor som den var pakket inn i, over hele gangen. Og i bilen, men det ser jo ikke kompisen Mamma må vente et par dager med å glede seg over den nye hylla. For riktignok bestilte jeg den på mandag. Og riktignok kommer den allerede på onsdag. Men mannen er borte og jeg må hente den på posten selv. Og selv om jeg forstår hvor stort 90*90 cm er, sånn i utgangspunktet, og selv om vi har liten bil men ikke så liten bil, så trodde jeg det skulle gå greit å få med den jævla hylla fra posten og hjem Så en annen dag, når jeg igjen er i vater, skal jeg støvsuge bilen for isopor. Eller det vil si, jeg skal kjøre bilen til noen som kan støvsuge den for meg. For det er sannelig ikke lett å få med en pakke i papp, ca 1*1 meter, inn i en Peugeot, med to barn. Vi drar hylla, etter mye om og men, ut av pappemballasjen. På parkeringen på

Påkjøringsfeltet

I dag begynner køen til E6 utenfor min garasje. Det er ganske langt, kanskje nesten tusen meter Da jeg endelig, langt om lenge, kommer meg til E6 forstår jeg hvorfor Påkjøringsfeltet Det er et felt man kan bruke for å kjøre smidig inn mellom de andre bilene, som allerede er ute på E6. Det er lov å utnytte dette feltet, det er ca hundre meter langt og er laget slik at man kan flette inn i enden Det er jo ikke noe rart det blir lang kø, når alle som skal kjøre inn på hovedveien stopper i begynnelsen av påkjøringsfeltet. Og blir stående der Jeg kjører forbi flere biler, som står og stanger, de blir sikkert sure på meg, men jeg tror faktisk det er jeg som gjør det rette. Utnytter hele feltet og får til litt mer smidig kjøring. For jeg trenger ikke stå og vente, jeg smetter rett inn mellom to biler Så la oss alle si det sammen: Påkjøringsfeltet Bruk det!

Posten

For andre gang i år får jeg en faktura fra Posten, med straffegebyr fordi jeg har betalt for lite porto på pakker jeg har sendt For andre gang sender jeg en sur klage, siden det faktisk ikke er min skyld at Posten har satt bort sine tjenester til folk som egentlig driver med helt andre ting enn post, og som sikkert er gode på melk, brød og vaskepulver, men ikke fullt så gode på porto, pakker og frimerker Når Posten velger å sette bort sine egne oppgaver til andre, bør de i det minste sørge for god nok opplæring. Å sette på nok frimerker på en pakke skal til og med jeg klare etter litt veiledning. Jeg ser på bildene som er tatt av min pakke, at det står 35 kroner på pakken. Han bak skranken har satt på frimerke for 15 kroner Jeg vet at jeg har betalt 35 kroner for den pakken. Fordi jeg faktisk trodde jeg skulle betale mer. Det er også noe - hver gang jeg sender en pakke, har den forskjellig portotakst. Selv om det er samme innhold. Jeg tror ikke de på Ica, eller Rimi, er he