Til opplysning

En dame ringer til biblioteket mitt og sier, på både inn- og utpust:

- Ja hei du. Det er fru Svensen (eller noe sånt) her. Jeg ville bare fortelle at i dag fant jeg to bøker liggende slengt midt i veien her jeg bor. Sånn skikkelig bare kastet ut. Jeg ser at det er bøker for ungdomsskolen, og siden jeg selv har en sønn som går på ungdomsskolen, tenkte jeg det var noen som hadde mistet dem. Men så ser jeg jo at de hører til voksenopplæringen, og derfor ringer jeg altså deg nå. For det kommer sikkert en elev og sier han har mistet bøkene, men det er nok ikke helt sant altså. For de ligger virkelig kastet midt ut i veien og er ødelagt og sånn

Jeg får skutt inn noen ja og ha og ok og takk og sånn innimellom. Så setter hun igang med samme leksa en gang til

Til slutt får jeg da sagt en litt lenger setning selv også:

- Ja altså, takk for at du sier ifra. Jeg skulle jo gjerne hatt igjen disse bøkene da. Det aner meg hvem det kan være som har "mistet" dem. Du kunne ikke gått innom det lokale biblioteket da, og bare levert dem der, så kan jeg gå innom og plukke dem opp?

I andre enden blir det stor oppstandelse, nærmest sjokk og vantro:

- Nei altså. Tenk det kan jeg faktisk ikke! Jeg driver da ikke med veldedighet heller! Ikke har jeg bil og ikke har jeg penger til mat og ikke har jeg tid til å drive med sånt som dette. Men jeg tenkte jo bare at jeg skulle gi beskjed da, sånn at dere vet hva som er skjedd med bøkene

Ja. Ok. Da vet jeg jo det i alle fall

Kommentarer

  1. :) ja, det får da være grenser for hvor grei man skal være!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?