torsdag 31. juli 2014

Kjør sakte!

I gata hos oss er det lov å kjøre i 10 km/t. Det er jo ikke fort. Det er nærmest krabbefart

Det er faktisk slik at man blir oppfordret til å ikke kjøre så mye i det hele tatt i gata vår. Dessuten er den enveiskjørt

Men det viser seg at alt sånt er ganske vanskelig å forholde seg til. Selv om det finnes flere skilt til å minne dem på det. Men jeg ser nå at på skiltet står det Tenk - Brems. Det er to ting på en gang det. Kanskje det blir litt mye


Det bor mange barn her. De er ute i gata og leker, sykler, skater, tegner med kritt. Ja, sånt som barn gjør. Og ja, de må selvsagt lære seg at de skal se seg for. Jeg forsøker i alle fall å lære mine barn det. Men så er de jo barn da. Og plutselig flyr en sommerfugl forbi, den må vi jo se litt på, og vi løper etter. Da er det ikke så lett å huske på at det kan komme en bil i full fart. For det skal det jo egentlig ikke her

Da forventer jeg faktisk mer av de som til alt overmål har klart å få lappen. De må kjøre etter forholdene. Såpass må man kunne kreve. Og forholdene her er 10 km/t i førstegir. Det er kjempeenkelt! Du trenger ikke gire en gang! Enklere enn det får du det nesten ikke

Vi bor midt i en sving, i en liten bakke. Bakken er ikke bratt, og med de store SUV-ene de kjører rundt i her, burde den ikke være noe problem å forsere i 10 km/t. På førstegir. Selv min skrangelete Peugeot klarer den bakken helt uten problemer

Nå vurderer jeg sterkt å stille meg opp litt oppi her og kaste egg på alle som kjører for fort. Det ville blitt mange egg, la oss bare si det sånn

Det er sikkert ikke lov til å kaste egg på biler. Det finnes kanskje ingen konkret regel, men sånn etisk sett er det nok ikke greit. Men siden ingen bryr seg om de reglene som faktisk finnes her, hvorfor skal jeg bry meg om regler som ikke finnes?

tirsdag 29. juli 2014

Når barnet ditt heter Princess

Jeg blir igrunn litt lei meg, jeg

Når jeg leser artikler som dette, hvor mamma Sophie-May mener barna må rustes for livet med brunkrem og sminke. Hun ønsker bare det beste for dem, og ville blitt traumatisert om hun fant jentene i sandkassa

Jeg ser jo den, da. For både løsnegler og Uggs med swarowskikrystaller er sikkert litt upraktisk i nevnte sandkasse

Nå har jeg sjekket ut facebookprofilen til Sophie-May også. Der har hun en lang status hvor hun forsvarer seg, mener hun selv er laid back og gjør alt som står i hennes makt for å gi Princess og Precious det beste. Hun er en god mor, som i programmet ønsker å vise hvor stolt hun er av barna sine, ved å gi dem det aller beste

En av Sophie-Mays venner klemmer til og med ut av seg:  

had to bling lacey up when she was a baby...purely cos she was one ugly kid lol .

What?

Jeg forstår at vi lever i to forskjellige verdener. For i min verden er skitne, lykkelige barn som får lov til å klatre i trær og få hull i buksene det aller beste. Barbiebarn med løshår og sminke i en alder av to er ikke det

Kanskje er jeg skikkelig sneversynt, men stakkars barn altså

lørdag 26. juli 2014

Togtur

Jeg er på utrygg grunn om dagen. Jeg har nemlig i dag sendt sønnen, som fyller ti om tre uker, på togtur tvers over landet. Alene med to andre barn. I disse terrortider

Han er tøff i trynet. Jeg er mer usikker. Ikke på grunn av terrorfaren. Den tar jeg helt med ro. Mer det at jeg sender barnet fra meg sånn helt uten videre

Nå har vi kommunisert både skriftlig og muntlig, og de er vel fremme og har møtt kompisens bestefar


Så da kan jeg sove trygt i natt. I teorien

torsdag 24. juli 2014

Fiskespa

Fra det øyeblikk minsten ser at man kan putte føttene i en balje med vann og bli spist av småfisk, er han fast bestemt på at det skal i allefall han prøve i ferien!


Til den nette sum av 5 euro går vi med på det. Han får også med seg tre andre barn. Vi voksne står og ser på, tar bilder og er glade for at det ikke er oss


Selv om det antakeligvis er vi som hadde hatt størst behov for litt fotpleie

onsdag 23. juli 2014

Feriebil

Vi leier bil på Kreta. Det har vi aldri gjort før. I en så trang by, så full av trafikk. Vi tenker det kan være lurt å ha bare for en dag, siden det sikkert ikke er så lett å finne parkeringsplass over natten. Vi er norske. Og følger trafikkregler

Det viser seg fort at parkere gjør man der det er plass. Gjerne foran All stans forbudt-skiltet

Eller inni en hekk


Det viser seg også at for å kjøre bil på Kreta må man følge lokale kjøremønster. Ikke tenke for mye på norske (og internasjonale) regler

Det tar meg et minutt bak rattet før jeg er helt gresk. Jeg svinger ut i hovedgaten i full fart, rett foran en bil. Jeg satser på at han stopper, selv om det er jeg som har vikeplikt. Jeg kjører forbi i oppoverbakke og forventer at de foran viker for meg. Fartsgrensene er oppgitt i kilometer pr time. Min fartsmåler i bilen er miles pr hour. Jeg aner altså ikke om jeg følger fartsgrensene. Jeg følger trafikken heller. Egentlig er nok det tryggest

Jeg girer opp og ned over fjellet, og tenker at det er greit å ha sett litt på Top gear. Veien er ikke bred, og et par steder lurer jeg et øyeblikk på om vi skal innom kjøkkenet til noen av de lokale innbyggerne

Noen steder burde de også jobbet litt mer med autovernet. Og parkeringen. Trafikklyset ved tunnelen der det bare er plass til en bil om gangen, virker ikke, så det er bare å kjøre på og satse på det beste. Anarki råder i trafikken på Kreta

Helt til vi kommer til parkeringen ved Elafonisos. Den er enorm. Med masse plass. Der blir vi dirigert og kommandert og vi kan jo ikke bare komme her og tro vi kan parkere hvor som helst

Og så priser jeg meg lykkelig for et relativt gjennomregulert samfunn her hjemme. Hvor jeg følger trafikkregler. Fordi de finnes av en grunn


mandag 7. juli 2014

1000fryd

Jeg får melding fra en venninne søndag kveld: Vi skal på Tusenfryd i morgen, bli med?

Vi er jo programforpliktet til minst en tur til dette stedet i løpet av sommerferien, så vi slenger oss med. Det er jo greit å være ferdig med dette allerede etter første feriedag

Så kommer mandagen, og vennene feiger ut på grunn av fare for regn. Da er vi allerede i nærheten av stedet, sønnen har forstått hvor vi er på vei, og å snu er visst ikke et alternativ

Vi får akkurat betalt (og for en pris man betaler på dette stedet) så åpner himmelen seg. Men to små gutter som gleder seg til berg-og-dal-baner lar seg ikke stoppe av litt regn, så det er bare å hoppe i det


Etter tre minutter med regnponcho, skinner solen. Og så regner det litt igjen. Og så regner det ganske mye. Og så blir det sol igjen


Og sånn går det gjennom dagen. Vi klarer oss fint. Det er ikke kaldt. Det er gjennomgående foreldrene i parken som klager på været, barna bryr seg ikke, og kaster seg uti med liv og lyst. Den største fordelen med sånne dager er at det er køfritt i hele parken. Gutta kan bare bli sittende i blekkspruten og bli med på neste runde. Veldig praktisk


Oppi her er barna mine. Jeg er ikke helt komfortabel med situasjonen, og har blant annet nektet eldstemann å kjøre Spin spider. Da mannen kjørte den for et par år siden, sto jeg på bakken og gråt. Det kommer ikke på tale at sønnen skal opp der. Men i denne går det greit. Selv om jeg lukker øynene når de er opp-ned, og jeg ikke puster jevnt før de står ved siden av meg på bakken igjen


Minsten er med på ordentlig for første gang. Sist vi var her, ville han egentlig ikke prøve så mye. Nå er han mye tøffere, og kjører både loop og husker og blekksprut tre ganger på rappen



Som bildene kanskje viser, står mammaen stort sett på bakken. Jeg er med på den store gamle tivolikarusellen


Den går i passelig tempo, en vei. Ikke opp-ned. Ellers er Tusenfryd egentlig ikke stedet for meg. Det er ekstremt dyrt for sånne som meg, som da ikke gjør noe annet enn å se på. Hva med å få Liseberg-system, med en pris for å komme inn, og så egne priser for de som vil kjøre?

Jeg syns i tillegg det er ganske kjedelig å være her, år etter år. Men hva gjør man ikke for disse barna. De elsker det

Heldigvis er det nå et år til neste gang vi må hit

søndag 6. juli 2014

Fra sidelinjen

Det er ikke det at jeg er så veldig interessert i fotball. Egentlig er jeg faktisk ikke interessert i det hele tatt

Jeg forstår meg ikke på fotball. Bortsett fra offside. Akkurat offsidereglen forstår jeg faktisk. Jeg aner ikke hva bakrom er. Eller døball. Jeg skjønner ikke hvem som spiller hvor. Bortsett fra målvakten. Det er ofte han i selvlysende drakt, når alle de andre er svarte. Og 4-4-2? Jeg tror ikke jeg ville kjent igjen en 4-4-2-formasjon om den kom joggende mot meg

Men årets VM har klart å fange min oppmerksomhet opptil flere ganger. Ikke på grunn av kjekke spillere, som jo kanskje har vært en motivasjonsfaktor tidligere år (som for eksempel Italia i 1990, med Maldini. Eller Tottenham på åttitallet, med Erik Thorstvedt i mål). Ikke på grunn av Messi. Eller Neymar. Eller spillere som har vært innom Start i løpet av sin karriere

Men på grunn av underdogs som Sveits. Costa Rica. Og alle de fantastiske målvaktene

Dette må da være målvaktenes VM?

Jeg mener fortsatt at Argentinas seier over Sveits her om dagen er meget urettferdig. Sønnen forstår ikke hva som er urettferdig. De får mål. De vinner. Enkelt og greit. Men det er jo feil lag som får mål. Det er det jeg mener med urettferdig. Det er en kamp totalt uten system, struktur og orden. De går ut med høye knotter og meier hverandre ned i tur og orden. Jeg blir helt utslitt bare av å se på

Men det er veldig spennende. Og det er vel - for sånne som meg, som ikke egentlig er interessert i fotball - hele vitsen. Samme for meg hvem som vinner

Bare det er spennende

Og så er det klart det hjelper på at den tidligere målvakten til Tottenham er ekspertkommentator hos NRK da



onsdag 2. juli 2014

Nyhetsbildet

Vi skal på utenlandsferie i år. Vi har vært det tidligere, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Så da skal vi ha dårlig samvittighet. For det finnes folk som ikke kan dra til utlandet i ferien

Jeg drikker vin. Ikke hver dag, og ikke i voldsomme mengder, men jeg tar et glass når jeg har lyst på det. Da skal jeg ha dårlig samvittighet, for det er ikke bra med alkohol. Særlig ikke for småbarnsforeldre

Jeg har sendt gutta mine i barnehagen fra de var et år. Det skal jeg også ha dårlig samvittighet for. Barn trenger nemlig mammaen sin

Jeg vasker ikke altfor ofte hjemme. Ifølge NRK bør jeg vaske badet hver dag. Nå får jeg dårlig samvittighet for det. Ikke bytter jeg sengetøy ofte nok heller, antakeligvis

Er aviser laget for å gi folk dårlig samvittighet? Eller er de ment som nyhetsformidlere?

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails