Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2014

Kjør sakte!

Bilde
I gata hos oss er det lov å kjøre i 10 km/t. Det er jo ikke fort. Det er nærmest krabbefart Det er faktisk slik at man blir oppfordret til å ikke kjøre så mye i det hele tatt i gata vår. Dessuten er den enveiskjørt Men det viser seg at alt sånt er ganske vanskelig å forholde seg til. Selv om det finnes flere skilt til å minne dem på det. Men jeg ser nå at på skiltet står det Tenk - Brems. Det er to ting på en gang det. Kanskje det blir litt mye Det bor mange barn her. De er ute i gata og leker, sykler, skater, tegner med kritt. Ja, sånt som barn gjør. Og ja, de må selvsagt lære seg at de skal se seg for. Jeg forsøker i alle fall å lære mine barn det. Men så er de jo barn da. Og plutselig flyr en sommerfugl forbi, den må vi jo se litt på, og vi løper etter. Da er det ikke så lett å huske på at det kan komme en bil i full fart. For det skal det jo egentlig ikke her Da forventer jeg faktisk mer av de som til alt overmål har klart å få lappen. De må kjøre etter forho

Når barnet ditt heter Princess

Jeg blir igrunn litt lei meg, jeg Når jeg leser artikler som dette , hvor mamma Sophie-May mener barna må rustes for livet med brunkrem og sminke. Hun ønsker bare det beste for dem , og ville blitt traumatisert om hun fant jentene i sandkassa Jeg ser jo den, da. For både løsnegler og Uggs med swarowskikrystaller er sikkert litt upraktisk i nevnte sandkasse Nå har jeg sjekket ut facebookprofilen til Sophie-May også. Der har hun en lang status hvor hun forsvarer seg, mener hun selv er laid back og gjør alt som står i hennes makt for å gi Princess og Precious det beste . Hun er en god mor, som i programmet ønsker å vise hvor stolt hun er av barna sine, ved å gi dem det aller beste En av Sophie-Mays venner klemmer til og med ut av seg:    I  had to bling lacey up when she was a baby...purely cos she was one ugly kid lol . What? Jeg forstår at vi lever i to forskjellige verdener. For i min verden er skitne, lykkelige barn som får lov til å klatre i trær og få hull i

Togtur

Bilde
Jeg er på utrygg grunn om dagen. Jeg har nemlig i dag sendt sønnen, som fyller ti om tre uker, på togtur tvers over landet. Alene med to andre barn. I disse terrortider Han er tøff i trynet. Jeg er mer usikker. Ikke på grunn av terrorfaren. Den tar jeg helt med ro. Mer det at jeg sender barnet fra meg sånn helt uten videre Nå har vi kommunisert både skriftlig og muntlig, og de er vel fremme og har møtt kompisens bestefar Så da kan jeg sove trygt i natt. I teorien

Fiskespa

Bilde
Fra det øyeblikk minsten ser at man kan putte føttene i en balje med vann og bli spist av småfisk, er han fast bestemt på at det skal i allefall han prøve i ferien! Til den nette sum av 5 euro går vi med på det. Han får også med seg tre andre barn. Vi voksne står og ser på, tar bilder og er glade for at det ikke er oss Selv om det antakeligvis er vi som hadde hatt størst behov for litt fotpleie

Feriebil

Bilde
Vi leier bil på Kreta. Det har vi aldri gjort før. I en så trang by, så full av trafikk. Vi tenker det kan være lurt å ha bare for en dag, siden det sikkert ikke er så lett å finne parkeringsplass over natten. Vi er norske. Og følger trafikkregler Det viser seg fort at parkere gjør man der det er plass. Gjerne foran All stans forbudt -skiltet Eller inni en hekk Det viser seg også at for å kjøre bil på Kreta må man følge lokale kjøremønster. Ikke tenke for mye på norske (og internasjonale) regler Det tar meg et minutt bak rattet før jeg er helt gresk. Jeg svinger ut i hovedgaten i full fart, rett foran en bil. Jeg satser på at han stopper, selv om det er jeg som har vikeplikt. Jeg kjører forbi i oppoverbakke og forventer at de foran viker for meg. Fartsgrensene er oppgitt i kilometer pr time. Min fartsmåler i bilen er miles pr hour. Jeg aner altså ikke om jeg følger fartsgrensene. Jeg følger trafikken heller. Egentlig er nok det tryggest Jeg girer opp og ned ove

1000fryd

Bilde
Jeg får melding fra en venninne søndag kveld: Vi skal på Tusenfryd i morgen, bli med? Vi er jo programforpliktet til minst en tur til dette stedet i løpet av sommerferien, så vi slenger oss med. Det er jo greit å være ferdig med dette allerede etter første feriedag Så kommer mandagen, og vennene feiger ut på grunn av fare for regn. Da er vi allerede i nærheten av stedet, sønnen har forstått hvor vi er på vei, og å snu er visst ikke et alternativ Vi får akkurat betalt (og for en pris man betaler på dette stedet) så åpner himmelen seg. Men to små gutter som gleder seg til berg-og-dal-baner lar seg ikke stoppe av litt regn, så det er bare å hoppe i det Etter tre minutter med regnponcho, skinner solen. Og så regner det litt igjen. Og så regner det ganske mye. Og så blir det sol igjen Og sånn går det gjennom dagen. Vi klarer oss fint. Det er ikke kaldt. Det er gjennomgående foreldrene i parken som klager på været, barna bryr seg ikke, og kaster seg uti med liv

Fra sidelinjen

Det er ikke det at jeg er så veldig interessert i fotball. Egentlig er jeg faktisk ikke interessert i det hele tatt Jeg forstår meg ikke på fotball. Bortsett fra offside. Akkurat offsidereglen forstår jeg faktisk. Jeg aner ikke hva bakrom er. Eller døball. Jeg skjønner ikke hvem som spiller hvor. Bortsett fra målvakten. Det er ofte han i selvlysende drakt, når alle de andre er svarte. Og 4-4-2? Jeg tror ikke jeg ville kjent igjen en 4-4-2-formasjon om den kom joggende mot meg Men årets VM har klart å fange min oppmerksomhet opptil flere ganger. Ikke på grunn av kjekke spillere, som jo kanskje har vært en motivasjonsfaktor tidligere år (som for eksempel Italia i 1990, med Maldini. Eller Tottenham på åttitallet, med Erik Thorstvedt i mål). Ikke på grunn av Messi. Eller Neymar. Eller spillere som har vært innom Start i løpet av sin karriere Men på grunn av underdogs som Sveits. Costa Rica. Og alle de fantastiske målvaktene Dette må da være målvaktenes VM? Jeg mener f

Nyhetsbildet

Vi skal på utenlandsferie i år. Vi har vært det tidligere, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Så da skal vi ha dårlig samvittighet. For det finnes folk som ikke kan dra til utlandet i ferien Jeg drikker vin. Ikke hver dag, og ikke i voldsomme mengder, men jeg tar et glass når jeg har lyst på det. Da skal jeg ha dårlig samvittighet, for det er ikke bra med alkohol. Særlig ikke for småbarnsforeldre Jeg har sendt gutta mine i barnehagen fra de var et år. Det skal jeg også ha dårlig samvittighet for. Barn trenger nemlig mammaen sin Jeg vasker ikke altfor ofte hjemme. Ifølge NRK bør jeg vaske badet hver dag. Nå får jeg dårlig samvittighet for det. Ikke bytter jeg sengetøy ofte nok heller, antakeligvis Er aviser laget for å gi folk dårlig samvittighet? Eller er de ment som nyhetsformidlere?