fredag 27. juni 2014

Her kommer vinter'n

Jeg elsker sommer og sol. Tørt vær. Sandalvær

Derfor er det skikkelig kjipt å komme hjem til denne terrassen


Etter å ha blitt evakuert fra Senter syd. Der alle sluser rett og slett åpnes. Inne. Jeg er på Norli da det starter der, og gjør et spedt forsøk på å hjelpe de to stakkars damene som skal holde alle bøker, konvolutter og papirer tørre. Vi skyver rundt på noen hyller, og flytter unna noe av det dyreste papiret, som fotopapir og slikt. Midt på gulvet står en liten vaskebøtte. Ikke en dråpe vann treffer den. Til slutt kommer securitasvakten og sier det er best om vi rett og slett bare går ut. Nye sluser åpnes, og jeg tenker at det kan være lurt å handle middag før alt står under vann


Rett før jeg kommer til kassa går brannalarmen, nye rør springer lekk på Ica, og jeg må bare legge fra meg laks, kjeks, grønnsaker og brød der jeg står, og komme meg ut. Ikke lenger tørrskodd. Hele gulvet står under vann, og vi plasker oss vei ut. Ved døren insisterer flere på å gå inn, samtidig som brannalarmen uler som besatt og alle er på vei ut. De nekter å høre når vi sier det kan være lurt å bli ute. De står også samlet i døråpningen. Så ingen kommer ut. Folkens! Når en brannalarm går, stopper man ikke i døren og lager mer kaos enn nødvendig. Man går ut! Selv om det regner. Bare som et lite tips til neste gang

Det blir altså ikke noe middag på oss

Altså, retning barnehagen. Jeg har nå gitt opp, og tenker: Jeg skifter når jeg kommer hjem. Våt blir jeg uansett

Litt småkaldt er det jo, med sandaler. Først tenker jeg det er lurt, så vannet bare kan renne ut. Etter en stund er jeg så våt og kald på føttene at jeg ikke lenger tenker. Fremme ved barnehagen åpner jeg porten: Jaja, jeg kommer meg vel over dette laget med hagl. Som å gå på skare i juni. Og tråkker ned i isvann til knærne. Jeg som ikke liker å bade. Særlig ikke i kaldt vann. Og om jeg ikke var kald fra før, blir jeg det nå. Så kald at jeg til slutt faktisk blir varm

Et skritt frem, og jeg står i vann til knes
Jeg bærer ut minsten, sykkelen får bare stå i barnehagen til en dag det ikke er en innsjø der. Jeg lurer på om jeg får levert ham i morgen? Kanskje vi må ta med robåt

Vel hjemme kan minsten fortelle at det kommer noe ut av pipa. Et lite øyeblikk kjenner jeg panikken bre seg. Etter opplevelsen med alle lekkasjene på senteret en halv time tidligere, ser jeg for meg full flom i stua og en foss fra taket. Så ille er det ikke, men vi må nok male litt i sommer. Samt få noen til å sjekke denne pipa



Eldstemann kommer seg hjem med en buss, så all kollektivtrafikk er ikke lammet. Heldigvis. Han er søkkvåt og kald. Han kan dessuten rapportere om brann- og politibiler ved senteret, så de har nok litt å stri med der i kveld og natt. Jeg antar det blir vannskadesalg i de fleste butikker der neste uke

Kveldskosen hos oss blir film og varm kakao. I juni

Solen har jo snudd, så litt vinter burde jo egentlig ikke komme så overraskende på oss

torsdag 26. juni 2014

Hvor god er du i Mario Cart?

Ifølge sønnen gjør jeg ham flau. Jeg kan være ganske dum, teit, slem og en drittkjerring. Og jeg er ikke helt på høyden når det kommer til spill og slikt

To kompiser er på besøk, og de skal spille Mario Cart

- Da er det jo bra at jeg må gå da. For jeg er så god i Mario Cart at jeg hadde tatt dere lett

Sier jeg og tenker at jeg får høre det igjen. - Åh! Mamma! Slutt! Du gjør meg flau!

Men. Det skjer ikke. Det som kommer er overraskende:

- Ja! Det er sant. Mamma er skikkelig god altså!

Den største komplimenten en mamma kan få. Når sønnen bekrefter overfor to kompiser at mamma faktisk er dritgod i Mario Cart

onsdag 25. juni 2014

Tåkesyn

Jeg er hos øyenlegen. En relativt ufarlig ting, men ganske ubehagelig, med alle øyedråpene han drypper på meg - først for å vide ut pupillene, så for å trekke dem raskere sammen. Og midt oppi det hele en runde med dråper for å kunne måle trykket

- Har du noen historikk med øyesykdom i familien?

- Nei. Tror ikke det. Eller, farmor hadde en eller annen stær. Tror jeg

Det er for eksempel ikke et godt svar hos en øyenlege. Han blir egentlig ganske oppgitt. Men jeg aner da ikke hva slags øyesykdommer vi har i familien. Farmor var jo ikke blind, så veldig alvorlig var det vel ikke

Etter den siste runden med sterkt lys rett i øyet ser jeg ingenting. Og sier det. Sånn som man pleier å si, liksom

- Nå ser jeg ingenting!

- Det stemmer vel ikke. Du ser noe

Så overdrivelser er heller ikke greit hos øyenlegen. Jeg ser jo noe. Alt har riktignok et blåskjær over seg, og jeg må sitte og se ut i luften til det verste er over, men jeg ser noe. Ikke tekstmeldinger eller teksten på arket jeg får av legen. Det ser jeg ikke. Men jeg aner jo konturene av døren

Jeg konkluderer med at øyenleger ikke har noe særlig humor på sitt fagfelt

Ifølge legen er synet helt greit. Det er ikke noe galt med øynene mine. Bortsett fra at jeg visstnok er kommet i den alderen. Med det mener han den alderen der synet går tilbake og jeg er hakket før bifokale. Takk skal du ha

Nå er dette noen timer siden, og jeg begynner å få tilbake normalt syn. Pupillene er tilbake i nesten naturlig størrelse, jeg har ikke lenger tåkesyn og er heller ikke overømfintlig for lys

Så kan jeg bestille time hos optiker for å få nye briller og linser til sommerferien. Jeg lurer på om jeg skal forsøke en annen enn hun jeg var hos sist. Siden hun ble litt sur da jeg ikke klarte å gjennomføre en helt vanlig synstest, og derfor sendte meg til øyenlegen som straff

tirsdag 24. juni 2014

Regn i sløret bringer lykke

Vi har vært i bryllup i helgen. Jeg må si det, at det er altfor få som gifter seg. For selv om jeg ikke er spesielt romantisk anlagt, er det noe eget med bryllup altså

Og særlig dette. Det er helt spesielt. Både på grunn av folkene. Av stedet. Og av alt rundt

Et brudepar, som etter ti år og fire barn, endelig gifter seg. Alle vet det: De er ment for hverandre. De passer som hånd i hanske. De er yin og yang. Og alle sånne klisjeer. De er så fine. Både utenpå og inni. Og jeg er så glad for at jeg får ta del i festen

Et brudepar som skal flytte til India og derfor gifter seg i indisk brudestas. Noe dempet, etter indisk standard, men relativt eksotisk etter norsk målestokk

Bruden ringer meg mens jeg er i byen. - Kan du ordne et sjal til meg? Kjolen er grønn. Det er alt jeg får vite. Så lykke til, liksom

Noen ganger har man flaks. For jeg ender faktisk med å kjøpe et sjal som ser ut som det er sydd samtidig med brudgommens dress. Fullstendig match med både kjole og dress altså. Det må jo bety noe? For fremtiden, mener jeg

God mat og nok vin. Og masse kaker!

Utrolig morsomme taler. Både fra brudgom, brud og alle de andre

Et bryllup med fantastiske rammer. Ytterst på Verdens ende. Med vielse ute, i vind men sol. Hvor en av parets gutter spiller sjarmerende falskt på klarinett for mamma og pappa. Med mat og drikke inne, mens regnet høljer ned. Og så to regnbuer da. Hver sin vei. Ikke symbolsk, får vi anta, bare veldig veldig kult å se

Trenger ikke Photoshop på disse bryllupsbildene

Så folkens, sleng dere rundt. Gift dere! Hyll kjærligheten! (Og inviter gjerne meg)

Og i de aller fleste tilfeller er det også ganske praktisk

mandag 23. juni 2014

Øyet som ser

- Se her vennen, på denne filmen på Dagbladet. Det har vært en konkurranse om å ha den styggeste hunden!


- Det går ikke an. Ingen hunder er stygge. Den er søt!

Jeg må bare gi opp å vise ham det, det jeg tenkte han kanskje ville syns var morsomt. Det er helt uholdbart for ham. Han hører ikke på det øret. For ingen dyr er stygge

Punktum

torsdag 19. juni 2014

Offentlig eller privat?

Vi velger privatskole for gutta. Uten at noen hisser seg opp over det. Ikke er jeg særlig fin på det, og ikke stemmer jeg Høyre og er tilhenger av privatisering både her og der. Jeg er for et fritt skolevalg. Enkelt og greit. Et valg jeg har muligheten til å ta

For å gi barna mine det jeg mener er det beste for dem

Kronprinsparet gjør det samme, og vips - så er monarkiet på vei ut. De er for fine på det. De er egoistiske. Og mye annet.  La dem velge selv da. Slik som alle andre har muligheten til. Uten at man gjør det til et klasseskillespørsmål

I dag ser jeg gjennom sønnens silkebøker. Det er utrolig morsomt. Siden jeg har en gutt som ikke er særlig glad i å fortelle hjemme hva han lærer og gjør på skolen, er silkebøkene fine kilder til informasjon

Og jeg er fortsatt glad for valget vi har tatt med hensyn til skole. Til tross for at han ikke liker eurytmi. Eller sang. Jeg oppdager at han skriver bedre enn mange voksne. Han kan dobbel konsonant og forskjell på en hvit seng og et hvitt rom. Han skriver diktater uten feil, og når han legger godviljen til lager han fantastiske illustrasjoner

Fra uryrkene - gruverdrift
Fra uryrkene - bonden. Markens grøde, av Knut Hamsun, gjenfortalt av sønnen
Fra uryrkene - bonden. Isak og Inger fra Markens grøde, illustrert av sønnen

En ku

Fine ord for fjerdeklassinger
Ikke fullt så fine ord for fjerdeklassinger...

Sønnen går ut i sommerferie med en veldig stolt mor. Jeg må si jeg gleder meg til årsbrevet kommer. Med den rettskrivingen må jo dette bli bra. Så får jeg heller bære over med at sang og eurytmi ikke er hans sterkeste sider


onsdag 18. juni 2014

Bryllupsbildet

Kim og Kanye raser over at blomstene har litt feil farge på bryllupsbildet. Og at Annie Leibovitz trakk seg fra jobben

Stakkars dem

I vårt bryllup hadde vi heller ikke med oss Annie Leibovitz. Og i en park i Stockholm, går en dame forbi rett bak oss idet bildet blir tatt, med en kjempestor blå IKEA-pose

Jeg blir rasende bare jeg tenker på det. Den burde vært gul

tirsdag 17. juni 2014

Min sønn filosofen

- Mamma. Vet du. Vanlige mennesker er også romvesener. Vi bor jo alle i verdensrommet

Sånn kan man også se på det. Om man velger å se stort på det

torsdag 12. juni 2014

Stamkunde?

Jeg antar jeg kan betegnes som stamkunde hos sushimannen på senteret, når jeg kommer inn og blir hilst med: Forrige gang glemte vi å gi deg laks!

onsdag 4. juni 2014

Om ærlighet og morskjærlighet

Det er ikke så ofte jeg leser sånne mor-og-barn-artikler på nettet. Ei heller kommentarene som gjerne følger med, enten på Facebook eller i et kommentarfelt under artikkelen

I dag leser jeg først kommentarene. Dumme meg. Da må jeg også sjekke ut artikkelen. Om en tobarnsmor som ikke vil være mamma. Som sliter med å finne gleden ved å være sammen med barna sine, og som gleder seg til de er hos pappaen annenhver uke

Artikkelen er ærlig og åpen, og hun er for så vidt reflektert. Så kan man jo være enig eller uenig i det hun sier. Og dessverre leser jeg altså kommentarene på Facebook. Det er jammen ingen lek

Jeg må si jeg blir mer lei meg av å lese disse kommentarene, enn av selve artikkelen om mammaen som ikke vil være mamma. Stakkars dame. Der får hun jammen passet sitt påskrevet

Og tro ikke at det er menn i førtiårene uten jobb og liv, som sitter og kommenterer. Det er damer. Unge damer med idylliske profilbilder av seg og sine egne små yndige avkom. Som sitter der på sin høye hest og fordømmer en dame de aldri har møtt. Bare fordi hun tør å si at hun ikke syns det er noe gøy å leke med barna. At hun nesten angrer på at hun har fått dem

Hun forklarer at en av grunnene til at hun får barn i det hele tatt, er samfunnets forventning om det. Ung dame, nygift, jobb, hus og alt på stell. Da må man jo få barn!

Må man det? Virkelig?

Jeg tror du vet selv hva som gjør deg lykkelig. Det er ikke nødvendigvis de samme tingene som samfunnet tror er best for deg. Det bør være det du selv tror er best for deg. Og har du ikke lyst på barn, skal du heller ikke bli presset av venner, familie eller totalt ukjente til å få det. Bare fordi alle får det. Og fordi du blir så utrolig lykkelig, bare du får barn. Alt endrer seg vet du, bare den nydelige lille babyen kommer!

Jeg har aldri tenkt at jeg selv er perfekt, og jeg har mang en gang ønsket ungene mine dit pepperen gror. Men jeg maser i alle fall aldri på barnløse om hvorfor de ikke har fått barn. Jeg forteller med åpenhet, til de som måtte interessere seg for det, at jeg ikke hver dag er like glad i barn. Og jeg må faktisk innrømme at jeg aldri svevde på noen rosa skyer etter fødselen. Verken etter den første eller den andre. For det er hardt, og det er slitsomt, og babyer skriker, du får melkespreng, du kan ikke gå på en uke, og søvn kan du bare se langt etter

Ære være alle som klarer å gjennomføre den der rosa idyllen, med blide og lydhøre barn som sitter stille, holder det rosa tyllskjørtet helt og rent og promper roseduft

Men ikke krev at alle andre skal føle på samme måte som deg

tirsdag 3. juni 2014

Om kyssing

- Mamma, hvor mange kjærester kan man ha?

- Hm. Det beste er vel å ha en. Om gangen i alle fall

- Jeg har en kjæreste nå

Mamma blir litt overrasket. For det har aldri vært snakk om kjærester her i huset. Annet enn at mamma og pappa er det

Eldstemann har vært helt anti sånt prat hele livet, og rødmer nå så fort det blir snakk om jenter. Så det er antakeligvis noe på gang der, som han ikke vil fortelle mamma om. Men så nærmer han seg ti da, og da er det vel ikke så rart

Minsten er heller aldri blitt utsatt for sånt. Siden gutta har en mamma som er av den oppfatning at barn er venner på tvers av kjønnene, har vi aldri tøyset med at hans ene bestevenn er hans kjæreste. Og lenge skulle han jo gifte seg med en annen av bestevennene. Som er gutt

Derfor kommer dette kjærestepratet litt brått på

- Hvem er du kjæreste med da?

- S. Vi har kysset (eller schyssa, som han sier da)

Det er også ganske overraskende hvem han er kjæreste med. At det ikke er V. Lurer på hvordan hun tar dette?

- Jaha. Så dere kysser i barnehagen. Ville S det da?

- Jada

- For det er ganske viktig. At begge vil

Vi får begynne tidlig med sånn opplæring, så blir det nok noen skikkelige og ordentlige gutter av disse to

- Hvor kysset dere da?

- Jah. Du vet, der ved rosebuskene...

Ok, så de sniker seg faktisk bort bak barnehagen og kysser i buskene. Dette er nytt for mammaen

- Og så er hun kjæreste med E og A også. De har også kysset

Sånn flaks at minsten ikke er av den sjalu typen da. Siden han må dele dama med et par av de største gutta

mandag 2. juni 2014

Foreldre. En brukermanual

Jeg har, etter to barnefødsler, forstått at barn ikke kommer med bruksanvisning

Men foreldre kan i det minste komme med brukermanual

For det er faktisk sånn at når mamma sier: I dag er det dusjing. Nå kan vi dusje, så rekker du også å se på tv før du legger deg, så er det sånn det blir

Det er da ikke nødvendig å bruke 20 minutter på å krangle om hvorfor det er dusjing før tv. For det går faktisk av tv-tiden, og alle blir sure

Når mamma sier: Det er best å ikke ha på plaster på det såret om natten, når det ikke lenger blør, for det trenger å få litt luft, så er det faktisk sant

Da er det ikke nødvendig å krangle om at det er bedre med plaster, for så å klage på at det væsker fra såret når plasteret dras av morgenen etter. For mamma har forsøkt å forklare det noen ganger, uten at det trenger inn

Når mamma sier: Ikke klatre på det bordet, for det kan knekke og så faller du ned og slår deg, da kan det faktisk hende at det stemmer, det mamma sier

Overraskende nok knekker bordet. Og sønnen faller ned

Den foreldremanualen kan kanskje være en app til iPad, så barna kan ta den i bruk relativt tidlig. Med sånn pek-og-klikk-funksjon kanskje. Det kan virke som barn lettere forholder seg til noe de ser på en skjerm enn det mamma og pappa forteller IRL

Den kan ha et kjekt navn som Erfaringsmanual eller noe lignende. For det hender faktisk, tro det eller ei, at foreldre har noe av den erfaringen barna mangler. Og hver gang en forelder trekker frem den erfaringen, vil det av erfaring være lurest å faktisk forholde seg til det mamma eller pappa sier, uten å argumentere mot

Nesten hver eneste gang

Bortsett fra den gangen mamma sier: Når vi spiser, skal alle sitte stille og ha rompa på asjetten

Men det er klart - akkurat i det tilfellet hører barna etter

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails