fredag 28. februar 2014

- Jeg gleder meg til jeg blir pensjonist! sier jeg. - Det er jo bare 27 år til

Min arabiske samtalepartner i øyeblikket blir oppgitt. - Dere nordmenn altså! Dere tenker hele tiden på hva som kommer. Hva dere skal gjøre når dere blir gamle. Dere tenker altfor mye på det. Det er nå du lever! Det er nå som gjelder. At du blir pensjonist forholder du deg til når du kommer dit

Jeg må, litt beskjemmet, innrømme at han har rett. Om det gjelder alle nordmenn vet jeg ikke. Men jeg er selv ganske god til å lengte etter noe som kommer langt der fremme. Eller i allefall om en liten stund

Jeg ønsker at kveldens møte er over, i flere timer før det begynner. Jeg gleder meg til helg. Fra litt utpå mandag. Jeg lengter etter sommer. Fra begynnelsen av februar

- Det er nå du lever!

Det kan være greit å huske på det i hverdagen også. Se de små tingene. Som gleden over å få hente en skitten, men fornøyd gutt i barnehagen. Den ekstra lange klemmen fordi jeg rekker hjem før leggetid likevel. Sol på en dag som begynner med regn. Vin på torsdag

Kanskje må vi bli mer som oksen Ferdinand. Som aller helst vil stoppe opp og lukte på blomstene

Og ikke tenke så mye på hvordan de blomstene er om tre dager, avblomstret og klare for søpla

torsdag 27. februar 2014

Familiens sorte får

Vi har to lammeskinnsputer i sofaen. De er myke og gode å kose på


Minsten filosoferer over disse putene:

- Denne er så myk og god. Sauepels er fint. Den svarte sauepelsen kommer fra pappasauen. Den hvite sauepelsen kommer fra mammasauen og barnesauen

Mannen konkluderer:

Pappaen er familiens sorte får

onsdag 26. februar 2014

I natt jag drömde

Jeg følger mange bloggere, og noen av dem føler jeg egentlig at jeg kjenner

Det forstår jeg da jeg våkner opp etter en drøm der jeg feirer jul sammen med gjengen i Casa Didriksen.Det er definitivt en hyggelig julefeiring. Jeg stiller underveis overhode ingen spørsmål ved hvorfor vi feirer sammen

Jeg kjenner absolutt ikke Laila, som skriver bloggen. Vi bor på to forskjellige kanter av landet, og vi har aldri møttes. Kanskje blogging kan åpne for helt nye juletradisjoner? Hvem vet

søndag 23. februar 2014

Visuelle øyeblikk #3

1. Rødhettekostymer klar for karneval
2. Sønnen i dameklær
3. To elgputer
4. Bursdagskort og gave i ett - bevinget Bambi
5. Lunsj og middag når mor er hjemme alene
6. Mikkel Rev på vei til barnehagen 

tirsdag 18. februar 2014

Trygge barn

Da eldstemann var liten, sånn ca tre år, gikk han på barnedans. Ingen stor suksess. Han forsto rett og slett ikke hvorfor han skulle løpe rundt i ring med et silketørkle bak seg og være vind. Og regn. Og ekorn. Og hva det nå var. Til tonene av Vivaldi

Jeg ser poenget hans. Jeg syns også det var ganske dumt

På det samme kurset kom en jente, også ca tre år. Hun klamret seg til mammaen sin. Og mammaen sa: - Uff vennen, dette var virkelig skummelt. Her var det mange mennesker!

I disse hysteritider, med eksperter som langer ut mot hverandre i debatten om det er bra for barn å være borte fra mor i fem minutter, har jeg tenkt å kaste meg inn i diskusjonen

Jeg tror nemlig at sunn fornuft er det aller beste

Jeg kjenner barn som ikke tør å snakke. Alt må hviskes via mamma. Så kjenner jeg barn som gir mannen i skobutikken en hadetkos etter skokjøpet. Og så kjenner jeg veldig mange barn som er noe midt imellom. Som er trygge på seg selv og tør både å snakke med folk, overnatte borte og gå på kurs i barnedans uten at det er noen stor sak

Barn som har fått lov til å være borte fra mamma. Som tør å være seg selv også sammen med andre de ikke kjenner så godt. Fordi de er vant til å forholde seg til andre mennesker. De har nemlig aldri blitt fortalt at et rom med andre mennesker i er noe skummelt. Det er noe helt naturlig. De takler livet. Rett og slett

Og så vet de at mamma elsker dem over alt på denne jord. Selv om mamma skulle slumpe til å sende dem til mormor i vinterferien


mandag 17. februar 2014

Integreringsetaten

Noen ganger leser jeg ting i avisen som jeg lurer på om er tull. Men akkurat dette er nok sant. I alle fall for noen

En kjent norsk politiker, litt opp i årene, som fortsatt er litt snurt fordi han ikke fikk ordførerstillingen i Oslo her for et par år siden, er ute i media igjen. Denne gangen med gode tiltak for integrering

Han vil ha en egen etat, en intergreringsetat, som skal sørge for at innvandrerfamilier lærer barna sine norsk

Han vil sende en gjeng på 30-50 mennesker ut på hjemmebesøk for å følge opp blant annet:

- Familien må legge frem en plan for å lære barnet norsk. Dette skal undersøkes på første hjemmebesøk etter fødsel
- Barn får ikke se barne-tv på morsmål. Kun på norsk
- Barn skal delta i bursdager hos etnisk norske
- Sosialstønader skal kuttes om barnet ikke snakker norsk

Hva med etnisk norske som ikke er helt på høyden når det kommer til barneoppdragelse. Hva skal skje med dem? Får disse barna lov å se barne-tv?

Dette er vel kanskje å dra det litt langt, eller? Når du ser det sånn i ettertid? Ting som virker som en god idé inni hodet ditt, behøver ikke nødvendigvis komme ut. Særlig ikke på trykk

Er det rart det lages tøyseprogrammer om rare etater i Norge, sier jeg. Inspirasjon finnes det jo nok av

 

lørdag 15. februar 2014

Skjerp dere!

Jeg følger Yousef Assidiq på Facebook. Jeg syns han er morsom. Og tøff

I går hadde han en status som vises på bildet under her 


Så det jeg nå sitter her og lurer på, går til alle dere der ute som faktisk kan komme på å si sånt - helt ut av det blå - til folk dere ikke kjenner, som dere ikke vet noe som helst om:

Hva i alle dager får deg til å tro at det er greit?

fredag 14. februar 2014

DKNY

På banen sitter det to stykker overfor meg, en gutt og en jente, ca 18 år

Han: Er det en Louis Vuitton det der eller?
Hun: Eh, Luis Vittån? Haha, det er jo ikke det. Ser du ikke hva det står på merket eller?
Han: Nei

Han uttaler det riktig. Hun gjør ikke det

Det står DKNY. Til og med jeg ser det

Han: Åja, Donna Karan
Hun forsøker å lære ham å uttale Karan riktig. Han sier det riktig. Hun sier det på en veldig rar måte

Til slutt blir han litt lei, og drar opp sin egen sekk

Han: Fagforbundet!

torsdag 13. februar 2014

Jakten på soyapølsene

Jeg er som regel veldig ordentlig. Snill pike. Leverer alltid det jeg skal, innen fristen. Står opp tidlig for å bake ut rundstykker som bør leveres så ferske som mulig. Lager sjokoladekaker og baker boller til diverse sammenkomster. Alltid

I dag er jeg nær ved å bryte dette. Jeg formulerer meldingen til lærer i hodet mitt, og forbereder sønnen på at de vegetarbarna som ikke får soyapølser på karneval i morgen, heller får spise en ekstra kakebit. Eller noe sånt

For etter to kvelder og fem butikker står vi fortsatt uten de j...la soyapølsene vi skal levere til karneval. Det hadde vært enklere om jeg måtte bake en langpanne med sjokoladekake. Egg og mel finnes jo i en hver butikk

Sist jeg kjøpte soyapølser, var jeg på Ultra. Siden gårsdagens jakt gjennom diverse butikker var resultatløs, drar vi ved godt mot i retning Bryn i dag, siden der har de jo sånne ting. Begge gutta og mamma halvslitne i bilen og Jada vennen, om dere er greie skal vi kjøpe en is

I dag er det ingen soyapølser på Ultra på Bryn. Ikke på helsekostbutikken på Bryn heller

Riktig sur og med veldig lavt blodsukker, til tross for en dobbel italiensk is med kirsebær og sjokoladebiter, kjører vi hjemover, mens jeg altså inni hodet mitt forbereder meldingen til læreren. Om at kanskje de som er så veldig opptatt av soyapølser kan sørge for dem selv? Eller at det følger med en oversikt over hvilke butikker som fører soyapølser? For oss som til daglig ikke bryr oss noe særlig om soyapølser, eller andre soyaprodukter for den del

I et siste desperat forsøk på å fortsatt være flink pike og levere det jeg skal, stopper vi på Kiwi her hjemme, altså den sjette butikken vi prøver

Der har de soyapølser

Det er nesten så jeg blir enda mer sur av det

tirsdag 11. februar 2014

Kokken Ole

Sønnen følger ivrig med på Fire stjerners middag. Det aller morsomste er kokken, Ole Martin. Han er passe kritisk til det meste, og sønnen blir veldig overrasket hvis han sier noe positivt

Nå har vi kastet oss på Ole Martin-bølgen, og tester ut godtlevert.no, som er Ole Martins tilbud til travle og slitne småbarnsfamilier

I dag står fiskegrateng på menyen. Det er en av favorittene her i huset. Frem til i dag. Vi kommer aldri til å få i ungene fiskegrateng igjen etter dette. De rydder bordet før vi får sukk for oss, og er akutt mette

Jeg kan faktisk være litt enig med gutta. Du er ikke helt på høyden her, Ole Martin. Det er skikkelig - vel - ikke godt

Mannen, som ifølge ham selv er hjemme hele dagen for å lage denne middagen, sier han lar den stå nesten dobbelt så lenge i ovnene som den egentlig skal ifølge oppskriften. Det hjelper tydeligvis ikke. Neste gang, kjære mannen, kan du godt bare lage pannekaker. De vet vi faller i smak

Konsistensen er virkelig ikke bra. Det er flatt og grått og slapsete og ikke godt. Og jeg finner fiskebein. Jeg liker å tro, at nå som vi ikke lenger finner druer med stein, trenger vi heller ikke spise fisk med bein

Nei Ole Martin. Du må gjøre bedre enn dette neste gang. Du får et par forsøk til, men det må være bedre. Ellers mister du oss

søndag 9. februar 2014

Morsdag

Vi er ikke så veldig på sånne dager. Morsdager og sånn

Men jeg har da i det minste fått et kort av minsten. Han har tegnet mamma. Det eneste som stemmer må vel være pæreformen. Bortsett fra den vil jeg påstå at det ikke ligner i det hele tatt


Ha en fin morsdag, alle mammaer!

torsdag 6. februar 2014

Candy crush

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke er så veldig på spill

Det er ikke helt sant at jeg aldri spiller noe. Jeg spiller Candy crush. Som resten av verden, antar jeg

Siden alle andre spiller dette, ville jeg satt veldig stor pris på å få noen tips til hvordan jeg kommer forbi bane 125

Der har jeg nemlig vært siden første nyttårsdag, og jeg er nå på randen, og ikke spesielt langt fra å slette hele spillet fra telefonen min


Snakk om tullete tidsfordriv!

tirsdag 4. februar 2014

Carbonara

Her har jeg altså gått rundt i årevis i den tro at carbonara er så vanskelig

Og så er det bare pisk egg og fløte, bland det med varm pasta og dryss litt bacon over

Vips



Det er selvsagt en bonus at gutta elsker det, og ønsker det igjen. Ikke akkurat i morgen da, mamma. Men en annen dag
 
Snakk om supermamma og husmorpoeng da! Full score på en middag

søndag 2. februar 2014

Google

I det siste har minsten sunget en sang jeg ikke helt kjenner igjen. Inntil det går opp for meg at det er en strofe fra Deilig er jorden

Jeg har bare ikke forstått det, siden minsten har oppdatert den litt

Der det i originalen står

... tider skal henrulle

synger minsten 

... tiden skal vi google


Digitalt kompetent er han i alle fall

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails