Velg dine kamper

Det er ikke hver dag middagen er den der hyggelige og trivlige samlingsstunden for hele familien, den der det står om i alle bøker og aviser. Den der hvor vi utveksler hyggelige opplevelser og små anekdoter fra dagen, sitter pent og spiser med kniv og gaffel, og roser maten som står på bordet

Men i dag skjer noe rart. Mye rart egentlig

Mannen kommer litt tidligere hjem. Han har vondt i hodet. Det er veldig uvanlig

Middagen er klar, og vi kan hente minsten, som leker hos kompisen oppi gata. Han kommer umiddelbart, uten protester. Det er uvanlig

Vi spiser middag, og selv om minsten ikke liker før han har smakt, går det over, og gutta er enige om at det er bedre med sånn pizza enn med kjøpepizza. Det er uvanlig

Nå sier jeg ikke noe til dem om at bunnen er rullet ut av en pakke fra Tine, og ikke laget fra bunnen av med økologisk spelt. Jeg bare suger til meg de hyggelige kommentarene. De er uvanlige

Eldstemann ber til og med om mere mat. Og avokado. Det er uvanlig

Mens vi andre fortsatt spiser, sitter minsten og klipper i ark. Tusen små biter. Det er løk. Logisk nok. Men han sitter stille, så jeg lar ham bare klippe

Etter mat går eldstemann for å tegne et slott, mens minsten trenger kjele og komfyr for å koke løken han har klippet opp. Nå kommer han jo fra et overstimulerende miljø, så det er klart han har både kjele og komfyr tilgjengelig, det er bare for pappa å dra det frem fra alt rotet under trappen

Mannen flater ut på sofaen, og sukker over hvor rolig og behagelig det er. Helt til minsten spør om han kan koke papirlappene i vann. For å lage lim. Noe han har sett på Art attack på Disney. Og jeg er jo helt for kreativitet, så kjør på. Kok ivei. Mannen er veldig uenig. Og skeptisk

Det er nå jeg forklarer mannen forskjellen på kamper. Denne er ikke nødvendig å ta. La gutten koke papirbiter i vann. Du får ligge rett ut på sofaen og nyte et snev av hverdagsharmoni

Nå hører jeg at det visstnok blir vått. Overalt. På gulvet og komfyren. Og at han legger kluten i bokhylla, der vi har noen bøker. Men ikke alle. For i motsetning til andre barn, som gjerne driver med sånne litt alternative leker i hemmelighet og stillhet, forklarer minsten hver minste detalj av hva han driver med. Egentlig praktisk, sånn sett, så kan jeg stoppe ham før han stikker noe i kontaktene eller finner frem sagen eller andre litt mer farlige ting

Jeg lar det bli vått. Jeg lar ham holde på. Jeg lar ham klippe opp tusen små papirbiter til. Jeg vet at akkurat der han holder på, er det ingen bøker jeg er veldig redd for, om de skulle bli klippet opp eller kokt. Eller vasket med en våt klut

For han er så lykkelig over å få holde på. Og jeg er lykkelig over å få sitte her med bena på bordet

I et snev av hverdagsharmoni

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer