Dagen derpå

Jeg må kanskje forklare litt nærmere min aversjon mot halloween. Siden det virker som alle andre i Norges land syns dette er morsomt og søtt og festlig.

Vi har bodd på bakkeplan i syv år. Før det bodde vi i bygård, uten barn og uten noen som ringte på og tigget godterier.

Da vi flyttet ut hit, til rekkehus på bakkeplan og masse nabounger, merket vi allerede første høsten at her er det masse styr rundt halloween. Ikke nødvendigvis så organisert. Ikke så veldig gjennomført heller. Lite kostymer og mye plastposer. Mye mas.

Eldstemann var et år, og ble skrekkslagen da han åpnet døren. Vi deltok derfor ikke i styret det første året. Det kom litt brått på oss.

Andre året tenkte vi på det i god tid, det vil si med flere timers margin, og hadde godterier klart. Og klementiner, tror jeg. For det er jo ikke lørdag heller.

Tredje året begynte det å bli litt voldsomt, og jeg prøvde minigulrøtter i et forsøk på å skremme dem vekk året etter.

Det med gulrøttene funket ikke. Barn glemmer sånt. Andre ting kan de huske på i årevis, men handler det om godterier har de en meget selektiv hukommelse.

Derfor ble fjerde året et vendepunkt. Når femåringer uten kostyme holder frem Rimi-posen og sier: Jeg vil ha godteri, kjenner jeg at jeg får nok. Når samme femåring svarer - når han får noe i posen - : Vi er jo to som deler pose da. Vi må få mer!, da får jeg mer enn nok.

Femte året var vi ikke hjemme. Da vi til slutt våget oss hjem, møtte vi store barn ute i veien: Har dere godteri?! Det går greit med penger også!

Der forsvant siste rest av halloweengleden. Om det noen gang har vært noe av den der.

Nå er eldstemann så stor at han gjerne vil gå og tigge hos naboene. Dessverre for ham er han utstyrt med den kjipeste mammaen i nabolaget. Han får rett og slett ikke lov. Det er hardt, men han forstår det da, til slutt. Han får eget godteri, han får skjære ut gresskar, han får kjøpe en ny film som han får se til sent på kveld. Han får bare ikke lov å gå rundt og ringe på hos ukjente.

Mens han ser film, må jeg holde fortet ved utgangsdøren. I år er det ingen som ber om penger, men en gjeng river først opp døren når jeg vil lukke den, sparker i veggen når jeg sier vi ikke har noe, og slamrer døren rett i ansiktet mitt da jeg forklarer at jeg har ikke fordi jeg har spist det selv. Utrolig frekke er de også. Jeg lurer veldig på om foreldrene vet noe om hvordan de er ute blant folk.

Jeg forstår at det ikke er sånn over alt, jeg forstår at barn er høflige og greie og gjør det for moro. Men det er ikke sånn her i nabolaget. Her er det en god del aggressive og uhøflige barn uten folkeskikk.

Dessverre for alle de søte, hyggelige, veloppdragne barna, ødelegger disse andre for dem.

Kommentarer

  1. Det er ikke vanskelig å forstå at du ikke liker Halloween pga dine erfaringer!

    Likevel, jeg tenker at det må da gå an å gjøre noe med dette! Hvem er disse barna? Kan dere snakke foreldrene, lage foreldregrupper eller be skolene sende ut et skriv om riktig H-oppførsel, f.eks via Fau?

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har ikke barn på skolen der nabobarna går. Men jeg har faktisk vurdert å ta kontakt med skolen for å høre om de kan ta det opp på et foreldremøte...

      Slett
    2. Lurt! Det går også an å kontakte lokalavisa og be de trykke en sak med H-reglene.

      Håper det blir bedre neste år!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?