Krupp

Da jeg var liten, fikk vi krupp. Av typen: Åh, jeg får krupp altså! Av irritasjonsmomenter, lærere, foreldre, jeg husker ikke helt. Men vi fikk ofte krupp, mener jeg å huske.

Nå har jeg fått en liten fyr som får krupp. Heldigvis bare falsk, men ille nok for det. Hysterisk og redd, både han og mammaen, drar vi på legevakten i drosje halv tolv på natten. Mamma kan midt i det hele bli litt imponert over den over gjennomsnittet flinke gutten på bare to år, som er så tapper. På spørsmål om han vil ha vann, svarer han: Nei. Jeg...vil...ha...luft! Er ikke det bra av en toåring med pustebesvær, så vet ikke jeg.

Mens mamma selv får pustebesvær og tenker at Nå er jeg hysterisk som drar til legevakten for ingenting, de kommer til å le av meg, får vi prioritet og kommer ganske raskt inn til legen. Og jeg får vite at jeg ikke er hysterisk, det er helt riktig å komme. Han er tungpustet og trenger oksygen, ispedd adrenalin. Og på venterommet kan jeg igjen puste, uten maske, selv om sykepleieren forsiktig foreslår at det kanskje er mamma som trenger oksygen. Godt mulig. Når det blir snakk om tilbakefall og ny tur og innleggelse på sykehus, da blir det seriøst behov for oksygen, men det går da bra det også.


Flinke gutten holder ut, han puster og puster i masken, han blir stukket i fingeren uten å kny, han drikker brusetabletter og våkner som bare det, når klokken nærmer seg ett på natten. Klart det, adrenalinet kicker vel inn. Og han underholder hele venterommet mens vi venter på en drosje som ikke kommer. Skatten til Sabeltann er forresten inne i brusautomaten på Oslo legevakt, om noen lurer. Og gynekologstolen er båten hans. Den har et fint ror på siden, der Langemann kan stå og styre.


Og jeg, jeg kan følge litt med på de andre som sitter på venterommet. Det er ingen alvorlige skader, men en mor som følger sin lille datter som har omgangssyke. Og serverer henne sjokolade. Jeg skal ikke legge meg opp i hva andre gjør, men tenker at kan datteren spise sjokolade, hadde det kanskje vært like greit å bare være hjemme?


Drosjen med rekvisisjon kommer aldri, og jeg kaprer en annen som jeg betaler for selv. Alt for å få sove litt. Han kjører oss hjem, og burde kanskje dra hjem selv også, for han virker egentlig veldig sliten.

Mens sønnen er full av adrenalin, og holder det gående til nesten halv tre.

Kommentarer

  1. Siri15. august 2011 kl. 09:27

    Å lille vennen. Smart kommentar!
    Jeg hadde falsk krupp da jeg var liten - kan ikke huske det var noen turer på legevakten, tror jeg mest ble holdt oppned og dasket på ute i hagen. Det glade 70-tall.

    SvarSlett
  2. hh15. august 2011 kl. 11:16

    Dette er så fælt! Min eldste hadde også falsk krupp da han var liten. Vi skjønte ikke hva det var til å begynne med, men etterhvert ble det så ille at vi faktisk fryktet det verste. Vi ble tatt vel i mot på Legevakta og deretter bar det til Aker sykehus - så dette tar de på alvor. Vi lærte oss de riktige tingene å gjøre dersom det skulle komme flere anfall, men det slapp vi heldigvis å praktisere. Det ble med den éne gangen. Heldigvis vokser de det av seg. God bedring.

    SvarSlett
  3. Marianne15. august 2011 kl. 18:12

    Huff, dette hørtes veldig ekkelt ut. Tror jeg hadde blit veldig redd om det hadde skjedd noen av gutta! Synes det hørtes ut som at du klarte å holde hodet kaldt -og den lille tapre 2 åringen var veldig flink!
    God bedring, håper dere ikke får flere slike episoder.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer