Blogging en torsdag morgen

Jeg har nå faktisk skrevet hundre blogginnlegg. Små og store, alvorlige og morsomme. Gode og dårlige. Mest om barn, en del om hverdagen, litt om jobb og bittelitt om politikk og litt mer seriøse emner. Men det er ikke mye seriøst her. Og jeg vil ikke at det skal være det heller, jeg vil underholde. Det er nok av triste og alvorlige og seriøse saker andre steder.

Derfor vil det ikke komme noe om Maria Amelie hos meg. Ikke noe om mullah Krekar. Ikke om ung jente som blogger om kreftsykdommen sin, men som kanskje ikke har kreft likevel. Ikke noe om sukker og karbohydrater.

Det er ikke det at jeg ikke engasjerer meg i det. Jeg har meninger og holdninger, men jeg har ikke tenkt til å legge disse inn her. Her vil jeg være overfladisk og morsom. Noen pustepauser fra alt alvoret må man få lov å ha

Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg blogger. Hvorfor bruker du så mye tid på det, når du har små barn og det er masse annet du kan bruke tiden på? Ja, hvorfor? Fordi jeg har lyst til å skrive. Jeg har masse ord og setninger i hodet mitt, som jeg må få ut. Og da kan man jo velge da, for skrivebordskuffen (som det het i gamle dager) eller for offentligheten. Med internett er jo alt blitt så offentlig. Jeg bruker faktisk ikke lang tid på å skrive. Det går ikke på bekostning av noe annet, det kommer i tillegg. Og jeg tenker faktisk før jeg legger ut. Jeg har mine helt egne regler og retningslinjer. Så er det opp til hver enkelt om de vil lese, jeg vil ikke tvinge noen til det. For meg er hver leser en veldig hyggelig bonus.

Nå sitter jeg her og venter på at jeg skal til tannlegen, koser meg med kaffe i min nye Bodum presskannekaffekopp og leser om alvorlige og triste og veldig seriøse ting i avisen. Jeg tror jeg heller må sy en kjole, det er mye hyggeligere.

Ha en fortreffelig dag, med eller uten kaffe i Bodumkopp!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

All denne ekspertisen

Sparkesykler

Hvite løgner