Avhengig

Herregud. Jeg er blitt avhengig. Jeg har oppdaget en side ved meg selv som jeg ikke visste jeg hadde. Jeg blir rastløs og nervøs, og kan nesten ikke vente til ungene har lagt seg. Utstyret står klar, men det er ikke så greit med småtasser løpende rundt. Nålene er spisse, og det blir så mye hyl og skrik hvis de stikker seg.

Jeg tenker på enkel tilgang på stoff, og det er krise hvis jeg slipper opp. Jeg får ikke sove på kvelden, er fortsatt høy etter en litt for stor dose, og ser oransje elefanter danse på netthinnen, mens mannen sover intetanende ved siden av meg.

Å slippe opp for stoff på lørdag, kan det bli verre? Så sitter du der da, og ser på sidene på nettet, og skulle ønske du hadde alt tilgjengelig, eller i det minste noe rett rundt hjørnet i nabolaget. Men det er ikke bare å gå bort på senteret heller, de selger ikke sånt der.

Alt jeg kan tenke på er følelsen det gir meg. Jeg kjenner det kribler i hele kroppen, og jeg har lyst til å fortsette. Snike meg ned mens resten av familien sover. Jeg gleder meg til neste pakke kommer i posten. Kanskje bare om noen få dager. De har dessverre ganske lang leveringstid. Men det er så mye bra!

Det er ull og viskose, bomull og jersey. Japansk motiv og søte elefanter. Det er små størrelser og store størrelser, og med og uten ugler. Til og med litt voksduk. Og jeg ønsker meg virkelig min egen symaskin.

Herregud, jeg er hekta! Og fortsatt høy etter suksessen med en elefantjakke søndag kveld. 

Det er vel dette som skjer når man har barn på Steinerskolen, der de krever at foreldrene er kreative sånn like oppunder jul.

Kommentarer

  1. Siri22. november 2010 kl. 08:03

    Så tøff jakke!! Hadde jeg fått til noe i nærheten, så hadde jeg aldri stoppet jeg heller.

    SvarSlett
  2. Kjersti23. november 2010 kl. 10:44

    Hehe, morsomt skrevet! :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer