Skolebarnbursdag

Nå har en helt ny verden åpnet seg for oss. Barnebursdag med hele klassen. Når det er 20 barn i klassen, blir det jo noen feiringer da, i løpet av et år. Denne uken er det to.

Vi har litt erfaring fra barnehagen, de siste årene har det blitt selskapeligheter med masse barn høye på sukker og bursdagsentusiasme. Med masse gaver i plastikk, noen billige, noen veldig dyre. Et år får eldstemann både Sabeltanngenser, -caps og -muskedunder, fra en og samme kompis. Det blir jo litt i overkant, og jeg tenker derfor det er bedre å være føre var nå på ny skole med nye folk og alt sånt.

Derfor, siden det nå triller inn med invitasjoner på rekke og rad, sender jeg ut et spørsmål i beste mening, til alle foreldrene i klassen. Har noen tenkt på gaver, skal vi ha en øvre grense, skal vi ha noen retningslinjer? Og jeg skal si det er et tema som engasjerer. I to dager har da 20 foreldrepar sendt e-post frem og tilbake, med voldsom iver, og med for så vidt gode innspill. Noen egentlig diskusjon er det vel ikke, siden de fleste faktisk er helt enige. Men dessverre blir det kaos når så mange skal si noen per e-post, og bare en dag før første selskap. Konklusjonen blir gaver på vanlig måte for de to første nå, og så blir bursdagsfeiringer et eget punkt på neste foreldremøte.

Så mye styr rundt mitt lille spørsmål!

Første feiring med hele klassen er nå unnagjort, og hvordan vi skal klare å følge opp dette, er jeg litt usikker på. Fantastisk feiring, med hele klassen, fem mammaer og en pappa, en baby og en hund. Alle toger ned til Nordstrand bad fra skolen, og det er utrolig å få være med på en slik tur. Her viser barna hvor fantastisk flinke de er til å gå på rekke, med hver sin turkamerat og med sekken på ryggen. Alle går så fint, de passer på hverandre og klarer å komme i samlet flokk frem til stranden.

Bål, skattejakt med eventyr og troll og alt som hører med, pølser med hjemmebakte rundstykker, sol og store bølger. Det kan jo nesten ikke bli bedre. Ingen faller i vannet, men når de største bølgene slår over kanten blir nok både tre og fire småtasser våte på føttene.

De fleste har med gaver til bursdagsbarnet, til tross for stor forvirring blant foreldrene forut for selskapet. Barn bryr seg jo som regel ikke så mye om hva de får, bare det er pakket inn, og haugen er da mer enn stor nok.

Jeg er glad for at jeg tok meg tid til å være med på en slik bursdagsfest, og å få hilse på alle barna som jo skal være sønnens leke- og klassekompiser i ti år fremover er utrolig fint.