På sporet av den tapte kropp

Etter sykemeldingen i april besluttet jeg meg for å starte et sunt og aktivt liv. (Det er ikke noe bedre for kropp og sjel enn en liten diagnose stilt av en rar tysker). Så i mai begynte jeg å sykle til jobb. Mandag 3. mai gikk det unna, og jeg var full av optimisme og pågangsmot. 4. mai snødde det mer enn på en god vinterdag og ingen reagerte på at jeg lot sykkelen stå hjemme...

Utrolig nok kom jeg tilbake etter snøfallet, selv om det så mørkt ut en periode. Og jeg har klart meg ganske bra så langt, alt tatt i betraktning. Jeg er tilnærmet det lateste mennesket jeg kjenner, og utrolig glad i sjokolade. Men da jeg, etter to uker med sykemelding, plutselig passet inn i en bukse jeg hadde avskrevet, tenkte jeg: Dette klarer du! Det var et lite steg i riktig retning.

Nå skal det riktignok ikke så mye til før jeg lar sykkelen stå, det finnes alltid en unnskyldning, men noen dager er gode. Forrige uke klarte jeg faktisk å sykle forbi vaktmesteren på vei til jobb. Det jeg velger å glemme er han andre som lekende lett tråkket forbi meg, der jeg peste meg opp den siste bakken før Skullerud. Til jobb går det relativt kjapt, tre tråkk på toppen og så suser jeg i full fart helt ned i dumpa. Hjem igjen derimot, går det ikke fullt så fort. Selv pensjonister på 75 sykler forbi meg, i ganske bra tempo... Når jeg tenker meg om, sykler de forbi meg når jeg suser nedover på morgenen også, så kanskje det bare er at jeg er litt pysete når det gjelder høy fart? Det tror jeg faktisk...

Denne plutselige iveren etter å sykle grunner i tre ting: Bedre kondis, færre kilo og spare penger på busskort. Så langt har det vel ikke noe fungert på noen av områdene: Jeg har fortsatt like dårlig kondis og bruker pengene på sjokolade isteden, for siden jeg faktisk har trent to ganger på en dag er det lov å slappe av med noe godt på sofaen på kvelden... Mhm.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer