torsdag 29. april 2010

Bekymringsløs tilværelse - finnes det?

Livet er fullt av bekymringer, på alle områder. Da vi skulle til Beijing med transsibirske for eksempel - jeg hadde lest altfor mye i reisehåndboken og var sikker på at vi kom til å bli ranet og kastet av toget midt i Mongolia. Selvsagt skjedde ikke det, vi så ikke antydning til togrøvere noe sted. Eller da eldstemann var baby, og jeg hadde lest litt for mye igjen - helsesøster ba meg til slutt om å la vær å lese mer! Heldigvis for det. Han er jo snart seks, og er godt utviklet på de fleste områder, sånn rent objektivt sett. Bekymringene var helt grunnløse.

Men jeg bekymrer meg like fullt. Som mor er jeg bekymret for at barna ikke blir sunne og friske, høflige, empatiske, snille og flinke. Som ansatt er jeg bekymret for at lånerne ikke får det de trenger når jeg ikke er på jobb. Jeg bekymrer meg for brann, innbrudd og bilulykker... Man kan lage seg bekymringer av det meste, og det meste er helt ubetydelige småting, men gjerne altoppslukende småting.

Småting er forskjellig, avhengig av hvor i livet man befinner seg. Femåringen her i huset er nå veldig bekymret over at en jente i barnehagen sier han er forelsket i henne, dette er det verste en femåring kan oppleve!

Og femåringer skal ikke ha kjærester, jeg er helt enig med ham. Mor begynner igjen å bekymre seg - det er jo bare noen få år til han får kjærester på ekte, selv om jeg helst ser at han venter til han er sånn omtrent 30...

søndag 18. april 2010

Søndag formiddag

Søndag formiddag og eldstemann er ute og leker med kompiser. Minsten sparker ball og holder på med sitt - stille og rolig, og hva skal vi finne på!?!

Da kommer alle interiørbladene til sin rett. Jeg sitter her og ser på alt man kan gjøre, hvordan man kan innrede og fikse og lage selv - hvis man har råd og evne. Noe jeg ikke har. Evne i alle fall, der skorter det veldig på den praktiske siden...

I fjor seilte hagen sin egen sjø, i år har jeg planer. Om de blir satt ut i live vet jeg ennå ikke, men litt tenking og planlegging går jo an. Jeg skal i allefall så krydderurter i sinkbaljen, den må jo være passelig shabby chic til sånt. Ikke for det, shabby chic er ikke min greie, men sinkbalje syns jeg er kult.Jeg har også lyst på mer sitteplass, en fin daybed som på bildet, store flotte roser og lavendel i krukker. Det er lov å drømme...

Neste uke skal jeg på Ikea tror jeg, de har visstnok solcelledrevet utebelysning, som ser veldig fin ut. Jeg lette i fjor, men fant det ikke, så da prøver jeg igjen i år. Jeg har sett utrolig masse kule stoffer på Ikea også, og vil ha benk med madrass på terrassen. Jeg har tenkt og målt og tenkt igjen, og tror det skal bli veldig bra. Alt ser så enkelt ut på bilder, men hvordan skal dette gå til?! Vi får tilkalle ekspertisen, og ringer pappa for snekring og mamma for søm...

God vår!

torsdag 1. april 2010

Femåringen

Små barn kommer ikke med manual. En må heller ikke ha mastergrad for å få dem. 20 studiepoeng i spesialpedagogikk hjelper ikke, og en bachelor i bibliotek- og informasjonskunnskap er ikke nok. Jeg mangler dessverre en master i filosofi, i religionsvitenskap, i historie, i biologi, faktisk i det meste, når jeg tenker meg om. Sent på kvelden, gjerne midt i leggetiden, kommer de mest fantastiske spørsmål. Og femåringer kan lure på det meste, hvis noen lurer...

Følgende samtale utspinner seg sent en kveld. Jeg tror jeg har valgt en trygg bok å lese fra, en bok som ikke kan føre til så mange spørsmål, en mamma er jo gjerne litt trøtt halv ni på kvelden, og ikke i stand til de helt store diskusjonene. Så Jul i Svingen, den er trygg. Tror mamma... "Mamma, det står bikkje, ikke hund!" og det er ikke fordi han leser, neida, han har hørt den på lydbok, og kan den derfor utenat. Jeg håper inderlig han beholder noe av den klisterhjernen, så mye enklere han vil få det på skolen da!

Altså, samtalen: Mamma leser, femåringen ligger og hører, og korrigerer der mamma leser feil, og så leser vi om Atif, som er muslim og ikke feirer jul. "Mamma, hvorfor feirer ikke vi id?". Hm, nei, vi er jo ikke muslimer, så det feirer ikke vi. "Mamma, jeg vil feire id!" Ok, det blir jo litt vanskelig, vi feirer jul, ikke id.

"Mamma, hvorfor feirer vi jul?" Jo, du skjønner, det er en tradisjon det, vi tror ikke på Gud, men feirer jul fordi det alltid har vært sånn. Og så får vi julegaver og har tre og sånt. Mhm.

"Mamma, jeg tror på Gud" Javel... Det er så, det får du bare gjøre, mamma tror ikke på Gud. "Men mamma, Gud er usynlig, han er overalt". Jada vennen, skal vi lese videre om Linus nå?

"Ja, men mamma, hvis Gud er usynlig, hvordan kan han da være pappaen til Jesus? En som er usynlig kan vel ikke være pappa?" Nei, det er så, men dette er veldig vanskelig for mamma å forklare, siden jeg ikke tror på det vet du... Mange mennesker tror på Gud, og mange tror på Allah, som er den samme guden, bare med et annet navn, og så har han ikke en sønn som heter Jesus. "Men man må jo være en mamma og en pappa for å få en baby!" Ja vennen, det er riktig, men har du flere spørsmål om Gud og Jesus, så tror jeg kanskje du må snakke med Annet om det, for hun kan mye om det og kan forklare mye bedre enn mamma...

"Ja, ok, men mamma - hvordan ble den første mannen laget da, når det må være en mamma og en pappa?" Hm, jo, vi stammer fra apene da, kanskje. Husker du filmen til pappa (les: Det var en gang et menneske) - der var det først noe smått ute i vannet, og så krabbet det opp på land, så ble det til aper, og så utviklet apene seg og ble til mennesker. Det er derfor vi ligner litt på aper, bare at vi går med tøy da...

"Ja, ok, kanskje vi kan se den filmen snart, den er veldig morsom der han apen spiser det bæret og dør!"

Vi blir faktisk ikke ferdig med Jul i Svingen den kvelden, og det er jo dessuten lenge siden jul, og femåringen kan boken utenat, så det er ikke så farlig heller. Mamma må heller lese seg opp på Darwins evolusjonsteori sånn like før leggetid

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails